Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

óra

  • noun [ masculine ]
Dictionary links
Grammar
óra, an; m.
Ore, metal in an unreduced state
Show examples
  • Ǽlces kynnes wecg vel óra

    metallum,

      Wrt. Voc. i. 34, 67.
  • Seolfor ðe byþ seofon síðon ámered syððan se óra ádolfen byþ,

      Ps. Th. 11, 7.
  • Gedolfene óran

    effossa rudera,

      Germ. 396, 190.
  • Hit is eác berende on wecga órum áres and ísernes leádes and seolfres

    quae etiam venis metallorum, aeris, ferri, et plumbi et argenti faecunda,

      Bd. l, l; S. 473, 23.
  • Seó eorþe is cennende wecga óran

    terra parens metallorum, Nar.

      2, 15.
  • Gold*-*órum ł-wecgum

    auri metallum,

      Hpt. Gl. 449, 14.
Etymology
[Cf. golt, seluer, stel, irn, copper, mestling breas : al is icleopet or, A. R. 284, note b.]
Similar entries
v. óre.
Full form

Word-wheel

  • óra, n.