Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

spryttan

  • verb [ weak ]
Dictionary links
Grammar
spryttan, p. te
Wright's OE grammar
§527;
intrans.
To sprout, spring, germinate
Show examples
  • Ðonne sprit his gird

    germinabit virga ejus,

      Num. 17, 5.
  • Up spryt riht*-*wísnys

    orietur justitia,

      Ps. Lamb. 71, 7.
  • Tó ðý hé sprytt, ðæt hé mid cwyldum fornyme swá hwæt swá hé ǽr sprytte,

      Homl. Th. i. 614, 9.
  • Ðonne treówa spryttaþ, ðonne wite gé ðæt hit sumorlǽhþ,

      614, 4.
  • Ðonne treów and wyrta ǽrest up spryttaþ,

      Lchdm. ii. 148, 6: Met. 29, 68.
  • Up spryttende

    pululantes,

      Wrt. Voc. ii. 66, 4.
  • Folc weóx swilce hig of eorðan spryttende wǽron

    creverunt et quasi germinantes mulliplicati sunt,

      Ex. 1, 7.
  • Ealle spryttende þingc

    universa germinantia,

      Hymn. T. P. 76.
  • Eft spryttendum ðám twigum

    renascentibus virgultis,

      Bd. 1, 21; S. 485, 5. [He is ase þe wiði þet
    t]
trans,
To put forth a shoot, bring forth fruit
Show examples
  • Seó eorðe spryt hyre wæstmas eów,

      Homl. Skt. i. 13, 159.
  • Ðes wíngeard sprytte Godes gecorenan,

      Homl. Th. ii. 74, 4: i. 614, 10.
  • Spritte seó eorðe grówende gærs

    germinet terra herbam virentem,

      Gen. 1, 11.
  • God hét ða eorðan spryttan grówende gærs,

      Hexam. 6; Norm. 10, 33.
  • Nǽnne wæstm tó spryttanne,

      Homl. Th. ii. 90, 18.
to incite (cf. þurh þes (
Ranulf's) macunge and tóspryttinge se eorl pis land mid unfriðe gesóhte,
    Chr. 1101; Erl. 238, 1)
Show examples
  • Sprytte

    instigavit,

    Anglia xiii.
      36, 245.
  • Ðá sprytte se deófol ðæt folc tó his (

    Christ's

    ) siege,
      Homl. Th. i. 216, 14.
  • Ðæt hé ðisne freóls ǽfre gefyrðrian wolde, and his bearn tó ðam ylcan sprittan wolde,

      Chart. Th. 116, 22.
Similar entries
v. á-spryttan.
Linked entries
v.  sprýtan tó-sprytting.
Full form

Word-wheel

  • spryttan, v.