Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mangere

  • noun [ masculine ]
Dictionary links
Grammar
mangere, es; m.
Wright's OE grammar
§602;
A monger (in iron-monger, cheese-monger, &c. ), merchant, trader, dealer
Show examples
  • Mangere

    mercator vel negotiator,

    • Wrt. Voc. i. 73, 72.
  • Hwæt sægst ðu, mancgere

    (mercator)

    ?
    • Coll. Monast. Th. 26, 23.
  • Ne preóst ne beó mangere

    a priest shall not be a merchant (cf. Icel. prestar skulu eigi fara með mangi né okri),

    • L. Ælfc. C. 30
    • ;
    • Th. ii. 354,
Show examples
  • Wé lǽraþ ðæt preósta gehwilc tilige him rihtlíce and ne beó ǽnig mangere mid unrihte,

    • L. Edg. C. 14
    • ;
    • Th. ii. 246, 24.
  • Heofena ríce is gelíc ðam mangere

    (negotiatori),

    • Mt. Kmbl. 13, 45.
  • Ðú herast ðone mancgere ðe begytt gold mid leáde,

    • Homl. Th. i. 254, 25.
Etymology
[
Icel. mangari
:
O. H. Ger. mangari, mengari; Graff quotes an O. L. Ger. fleisc-mengere.
]
Similar entries
v. flǽsc-mangere.
Full form

Word-wheel

  • mangere, n.