Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

repel

  • noun [ masculine ]
Dictionary links
Grammar
repel, es; m.
A rod, staff
Show examples
  • For þárn þe hé næfde nǽnne repel hine mid tó þersceanne (gyrde hine mid tó sleánne, v. l.), þá gelæhte hé þone fótscamul. . . and beót Libertinum on ꝥ heáfod

    quia virgam qua eum ferire posset minime invenit, comprehenso scabello ei caput tutudit,

      Gr. D. 20, 26.
Etymology
[Gief he fend were, me sceolden anon eter gat gemete mid gode repples and stiarne swepen, O. E. Hml. i. 231, 21. v. D. D. repple.]
Full form

Word-wheel

  • repel, n.