ge-ríman
- verb [ weak ]
- 
					          He ána mǽge ealle geríman he alone can number all, - Cd. 163; Th. 205, 22; Exod. 439: Exon. 121 b; Th. 466, 4; Hö. 116.
 
- 
					          Ðonne mæg he eác swilce geríman ðínne ofspring sēmen quŏque tuum numĕrāre pŏtest, - Gen. 13, 16: Ps. Th. 104, 30.
 
- 
					          To gerímenne to reckon, - Ors. 2, 5; Bos. 46, 39.
 
- 
					          Sceáwa heofon, hyrste gerím behold the heaven, number its ornaments, - Cd. 100; Th. 132, 7; Gen. 2189.
 
- 
					          Ðæm feówer bearn, forþ gerímed, in worold wócon to him four children, numbered forth, were born into the world, - Beo. Th. 118; B. 59.
 
Bosworth, Joseph. “ge-ríman.” In An Anglo-Saxon Dictionary Online, edited by Thomas Northcote Toller, Christ Sean, and Ondřej Tichy. Prague: Faculty of Arts, Charles University, 2014. https://bosworthtoller.com/15718.
Checked: 0