óra
- noun [ masculine ]
-
Ǽlces kynnes wecg vel óra
metallum,
- Wrt. Voc. i. 34, 67 .
-
Seolfor ðe byþ seofon síðon ámered syððan se óra ádolfen byþ,
- Ps. Th. 11, 7 .
-
Gedolfene óran
effossa rudera,
- Germ. 396, 190 .
-
Hit is eác berende on wecga órum áres and ísernes leádes and seolfres
quae etiam venis metallorum, aeris, ferri, et plumbi et argenti faecunda,
- Bd. l, l ;
- S. 473, 23 .
-
Seó eorþe is cennende wecga óran
terra parens metallorum,
- Nar. 2, 15 .
-
Gold-órum ł-wecgum
auri metallum,
- Hpt. Gl. 449, 14 .
- A. R. 284, note b
Bosworth, Joseph. “óra.” In An Anglo-Saxon Dictionary Online, edited by Thomas Northcote Toller, Christ Sean, and Ondřej Tichy. Prague: Faculty of Arts, Charles University, 2014. https://bosworthtoller.com/24885.
Checked: 2