or-gete
- adjective
-
Ðæt tácn núgyt is orgyte
(pervidetur
),- Ors. I. 7 ;
- Swt. 38, 34 .
-
Orgeate,
- Exon. Th. 76, 12 ;
- Cri. 1238 : 347, 6 ;
- Sch. 8 .
-
Tácen orgeatu,
- 75, 3 ;
- Cri. 1216 .
-
Is gesýne sóþ orgete cúð oncnáwen, ðæt ðú cyninges eart þegen geþungen,
- Andr. Kmbl. 1052 ;
- An. 526 .
-
Is seó wyrd mid eów open orgete,
- 1517 ;
- An. 760 .
-
Andrea orgete wearþ folces gebǽro,
- 3137 ;
- An. 1571 .
-
Ic eów secgan mæg sóþ orgete,
- 1702 ;
- An. 853 .
-
Ðú meaht geseón orgete on mínre sídan swátge wunde,
- Exon. Th. 89, 17 ;
- Cri. 1458 .
Bosworth, Joseph. “or-gete.” In An Anglo-Saxon Dictionary Online, edited by Thomas Northcote Toller, Christ Sean, and Ondřej Tichy. Prague: Faculty of Arts, Charles University, 2014. https://bosworthtoller.com/24941.
Checked: 1