sáre
- adverb
-
Wǽron earme men sáre beswicene (sorely deceived ) and hreówlíce besyrwde,
- Wulfst. 158, 11 note .
Hrinon hearmtánas hearde and sáre drihta bearnum,
- Cd. Th. 61, 5 ;
- Gen. 992
-
Mé ðæt cynn hafaþ sáre ábolgen
that race hath angered me sore,
- 76, 14 ;
- Gen. 1257 .
-
Forgrípan gumcynne grimme and sáre heardum mihtum,
- 77,15 ;
- Gen. 1275 .
-
Sum sáre angeald ǽfenreste
one paid a heavy price for his night's rest,
- Beo. Th. 2507 ;
- B. 1251 .
-
Hé cenþ unriht and hit cymþ him sáre
it shall trouble him sorely,
- Ps. Th. 7, 14 .
-
Hí sáre sprecaþ
they speak bitterly,
- 63, 4 .
-
Wé sittaþ andsáre wépaþ (cf. Icel. gráta sáran: Scot. to greet sair),
- 136, 1 .
-
Wæs se hálga wer sáre geswungen,
- Andr. Kmbl. 2791 ;
- An. 1398 .
Bosworth, Joseph. “sáre.” In An Anglo-Saxon Dictionary Online, edited by Thomas Northcote Toller, Christ Sean, and Ondřej Tichy. Prague: Faculty of Arts, Charles University, 2014. https://bosworthtoller.com/26428.
Checked: 2