Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-met

  • adjective
Dictionary links
Add: I. measure, measurement, determination of amount
Show examples
  • Be þæs scriftes dihte and be his sylfes gemete gebyreð ꝥ ðá nýdþeówan hláferdum wyrcan,

      Ll. Th. ii. 314, 3.
  • II.

    size or quantity determined by measurement, dimensions

    :-- God is bútan gemete, for ðý ðe hé is ǽghwǽr. Hé is bútan getele . . . Hé is bútan hefe . . . Hé ealle gesceafta gelógode on ðám ðrím ðingum, þæt is, on gemete, and on getele, and on hefe,
      Hml. Th. i. 286, 10-15 : ii. 586, 32.
  • Gehíwad tó þám gemete

    (ad mensuram)

    hyre heáfdes,
      Bd. 4, 19; Sch. 451, 20.
  • Ǽlc wæs on twégra sestra gemete

    capientes singuli metretas binas,

      Jn. 2, 6.
  • Ptolomeus wrát ealles þises middangeardes gemet on ánre béc,

      Bt. 18, l ; F. 62, 7.
  • II a. fig.

    On gimett ældes gifylnisse

    in mensuram aetatis plenitudinis,

      Rtl. 83, 17.
  • II b. (good, short) measure :-- Gód gemet

    (mensuram)

    hig syllað on eówerne bearm ; þám sylfan gemete þe gé metað eów byð gemeten,
      Lk. 6, 38.
  • III.

    a measure, an instrument for measuring

    :-- False gewihta and wóge gemeta,
      Ll. Th. i. 310, 13.
a vessel
Show examples
  • Éghuælc án wæs tuisestre gemet,

      Jn. L. 2, 6 margin.
a line
Show examples
  • Ne beó ǽnig metegyrd lengre þonne óðer, ac be þæs scriftes gemete ealle gescyfte, and ǽlc gemet on his scriftscíre and æghwylc gewihte beó be his dihte gescyft swíþe rihte,

      Ll. Th. ii. 314, 5-8.
  • IV.

    a system or standard of measuring

    :-- Gange án gemet and án gewihte swilce man on Lundenbyrig and on Wintanceastre healde,
      Ll. Th. i. 270, 1.
  • V.

    a rule, pattern :-- Gemetum normulis (cf. normulis, i. regulis

    bysnum,
      An. Ox. 180 (gloss to Ald. 4, 29), Wrt. Voc. ii. 62, 9.
  • VI. what is meet or adequate, due amount or degree :-- Gif him þegniað mæged and mæcgas mid gemete

    (fitly, adequately)

    ryhte, fédað hine fægre,
      Rä. 51, 7.
  • Þé gemete (cf. un-gemet; II a) monige þeówiað,

      Gú. 472.
  • Gif þú ðæt gemet habban wille and ðá nýdþearfe witan wille

    si quod naturae satis est replere indigentiam velis,

      Bt. 14, I ; F. 42, 5.
  • Hwæt magon wé dón, gyf þú nást þæt gemet? Þú sceoldest witan hwænne þé genóh þúhte,

      Solil. H. 15, 8.
  • [Perhaps here might be taken the passages given at gemet; adj.] VII. measure as opposed to excess, extent not to be exceeded, limit.
of space
Show examples
  • Merestreáma gemeotu,

      An. 454.
of amount
Show examples
  • Þý weorðeð on foldan swá fela fira cynnes; ne sý þæs magutimbres gemet ofer eorþan, gif hí ne wanige sé þæs woruld teóde,

      Gn. Ex. 33.
of degree
Show examples
  • Hé hæfde eádmódnysse ofer mennisc gemett,

      Hml. S. 31, 46.
  • Gýtsung gemet nát

    auaritia modum ignorat,

      Scint. 99, 5.
  • Seó gítsung ne cann gemet

    avartiae nihil satis est, Bt.

      26, 2; F. 94, 6.
  • Þú woldest gemetigan mýnne wóp, and ic ongyte nán gemet mýnra yrmða modum vis habere lacrymas meas, cum miseriae meae modum non videam, Solil. H. 48, 23. ¶ in prepositional phrases :-- þæs ne wéndon ǽr witan Scyldinga þæt hit á mid gemete (

    by fair means ? using only natural strength)

    manna ánig tóbrecan meahte, nymðe líges fæðm swulge,
      B. 779.
  • Hwelc frenm is ðé ꝥ þæt þú wilnige þissa gesǽlþa ofer gemet

    (beyond measure),

      Bt. 14, l ; F. 42, 9.
  • Gif þú ofer gemet (

    to excess)

    itst, 14.
  • Hé wæs ofer eall gemett stearc,

      Chr. 1086; P. 219, 23.
  • VII a. measure in Biblical phrases :-- Ne sylþ God þone gást be gemete (tó gemet

    ad mensuram,

      L. ), Jn. 3, 34.
  • Gé gefyllaþ gemet (-mett,

      L. ) fædera eówra, Mt. R. 23, 32.
  • VII b. in reference to speech that is regulated by measure, metre :--

    Metra,

    ðæt is on Englisc gemetu. Ðá gemetu gebyriað tó Lédenum leóðcræfte,
      Ælfc. Gr. Z. 295, 18.
  • VIII. measure, amount of something granted :-- Ánum éghuoelc sald is gefe æfter gimett giselenisse Crístes unicuique data est gratia secundum mensuram donationis Christi, Rtl. 83, l. IX. a person s gemet, what is suited to his condition, capacity or power, a person's post or place :-- Drihten his ðǽm hálgum sægde, ꝥ heora gemet nǽre, ꝥ hié ꝥ wiston, hwonne hé ðisse worlde ende gesettan wolde (

    non est vestrum nosse tempora,

    Acts
      I. 7), Bl. H. 119, 8.
  • Næs his gemet, P hé hine costode

    it was not for him to tempt him,

      29, 34.
  • Mfn gemet is, ꝥ , , . ,

      187, 17.
  • Ǽghwylces mennisces monnes gemet is, ꝥ . . . ,

      163, 35 : 205, 23.
  • Má þonne ǽniges monnes gemet sý, ꝥ hié áríman mæge

    more than is within any man's power to count,

      63, I. Máran þinges þonne ǽnges mannes gemet
    t
  • Nis mín gemet swilcum cilde tó onfónne,

      Hml. A. 132, 520.
  • Lufian wé úrne Sceppend æfter úrum gemete,

      Bl. H. 5, 35: 73, 28.
  • Ofer mín gemet,

      An. 1482.
  • X. manner, way, wise, mode; modus :-- On wunderlicum gemete, wíse

    mirum in modum,

      An. Ox. 1252 : Lch. i. 90, 25.
  • Þýs gemete

    hoc modo,

      Bd. 5, 12 ; Sch. 615, ii. On þí
    gemete swilc man nǽddran fleó, Hml. S. 23 b, 318: Bl. H. 123, 24.
  • Tó hwylcum gemete,

      5, 7-
    Gecýþe ús hwylce gemete þú cóme, 141, 20.
  • Nánum gemete

    nullo modo,

      Gr. D. 155, 30.
  • Ealle gemette

    omnimodo,

      256, 24.
  • Mid suman gemete, wísan

    quodammodo,

      An. Ox. 1230 Tó suman gemete, 1076.
  • On manegum gemetum geneósað God manna sáwla ; hwíltídum mid láre, hwílon mid wundrum,

      Hml. Th. i. 410, 26.
  • Oþrum gemetum. Bl. H. 209, 13.
  • Wundorlicum gemetum

    mirum in modum,

      Bd. 4, 19; Sch. 449, 4.
Full form

Word-wheel

  • ge-met, adj.