dǽd-bót
- noun [ feminine ]
 
- 
               
Behreówsung oððe dǽdbót
pœnitentia,
- Ælfc. Gr. 33 ;
 - Som. 37, 22.
 
 - 
               
Deóplíc dǽdbót biþ, ðæt lǽwede man swá æscære beó, ðæt íren ne cume on hǽre, ne on nægle
it is a deep penitence, that a layman be so untrimmed, that scissors [iron] come not on hair, nor on nail,
- L. Pen, 10 ;
 - Th. ii. 280, 17: 3 ;
 - Th. ii. 278, 8.
 
 - 
               
Eornostlíce dóþ médemne weastm ðære dǽdbóte
facite ergo fructum dignum pœnitentiæ,
- Mt. Bos. 3, 8: Lk. Bos. 3, 3, 8.
 
 - 
               
Búton hý to rihtre dǽdbóte gecyrran
unless they turn to right repentance,
- L. Edm. E. 6 ;
 - Th. i. 246, 16: Chr. 963 ;
 - Erl. 123, 15, 21.
 
 - 
               
Dóþ dǽdbóte: sóþlíce geneálǽceþ heofona ríce
pœnitentiam agite: oppropinquavit enim regnum cœlorum,
- Mt. Bos. 3, 2: L. M. I. P. i ;
 - Th. ii. 266, 5.
 
 - 
               
Þurh dǽdbóte
through penance,
- L. Pen. 4 ;
 - Th. ii. 278, 19: L. Edm. E. 3 ;
 - Th. i. 246, 3.
 
 - 
               
Dǽdbóta sind gedihte on mislíce wísan
penances are devised in various ways,
- L. Pen. 13 ;
 - Th. ii. 282, 3.
 
 
Bosworth, Joseph. “dǽd-bót.” In An Anglo-Saxon Dictionary Online, edited by Thomas Northcote Toller, Christ Sean, and Ondřej Tichy. Prague: Faculty of Arts, Charles University, 2014. https://bosworthtoller.com/7313.
Checked: 1