Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

feþer

a feathera winga penquill

Entry preview:

: Here exercitus, getrimmed féða cuneus, féþe (printed fedes, but see Angl. viii. 450. Should feþre be read? or is féþe plural of féþu q. v.?) alae, Wrt.

Linked entries: fedes féþu

feþer

Entry preview:

Pyles tácen is þæt þú mid þínum scytefingre sume feþer tácnum gestríce on þýne wynstran hand innewearde and lecge tó þínum eáron, Tech. ii. 126, 6. Add

feþer-berende

(n.; adj.)
Grammar
feþer-berende, feþer-berend, es; m.
Entry preview:

A feather-bearer, a feathered creature Feþerberend penniger, Wrt. Voc. ii. 66, 30. Substitute:

FEÐER

(n.)
Grammar
FEÐER, gen. dat. acc. feðere; pl. nom. acc. feðera, feðra, feðre; f.

FEATHERpennaplūmaWingsālæpennæwhat is made of a featherA penpennacălămus

Entry preview:

a FEATHER; penna, plūma Mid níre [ = niwre] feðere with a new feather, Herb. 122, 1; Lchdm. i. 234, 13: L. M. 1, 39; Lchdm. ii. 102, 8. Gedó feðere on ele put a feather in oil, L. M. 1, 18; Lchdm. ii. 62, 11. Swanes feðre, nom. pl. swan's feathers

Linked entries: fæðer fiðere

feðer-

(prefix)

four-

Entry preview:

four-, used only in the compounds, — feðer-fóte, -sceátas, -scette, -scíte, -scitte

wríting-feþer

(n.)
Grammar
wríting-feþer, e; f.

A pen

Entry preview:

A pen Wrítingfeþere calamus, Ps. Spl. T. 44, 2

feþer-cræft

Entry preview:

Feþercræfte plumario (arte plumaria, Ald. 15, 26), Wrt. Voc. ii. 77, 15. For 'Som. Ben. Lye' substitute

feþer-hama

(v.)
Entry preview:

His geðóht is swiftra ðonne xii ðúsenda háligra gásta, ðeáh ðe ánra gehwylc gást hæbbe synderlíce xii feðerhoman, and ánra gehwylc feðerhoma hæbbe xii windas, Sal. K. p. 152, 1-2. Feðrhoman talaria, Wrt. Voc. ii. 122, 4. Add

feþer-bǽre

(adj.)
Grammar
feþer-bǽre, adj.

Feathered

Entry preview:

Feathered Feþerbǽre plumigeram, Germ. 390, 44

Linked entry: -bǽre

feþer-geweorc

Entry preview:

Besíwed feðergeweorc opere plumario, Wrt. Voc. ii. 63, 45. Substitutefor passage

plúm-feþer

Entry preview:

For '43' at end substitute 144, 4, and add On plúmfeðerum hé ( the rich man ) líð, ac þéhweðere oft ǽblǽce, E. S. viii. 473, 19

Linked entry: feþer

fiþer-ríce

(n.)
Grammar
fiþer-ríce, es; n.

A tetrarchy

Entry preview:

A tetrarchy Philippus and Heródes Judéam feþer-rícum (fyþer-, on feówer tetrarhchan, iiii rícu, v. ll. ) tódǽldun, Chr. 12; P. 7, note 2

fyðer-

(prefix)
Grammar
fyðer-, fiðer-, feðer-

four-

Entry preview:

four-, found only in the compounds

Linked entries: fiðer- ríca

feówer-scýte

(adj.)
Grammar
feówer-scýte, fyðer-scýte, fiðer-scýte, -scíte, feðer-scíte, -scitte, -scette; adj. [sceát, a corner]

Four-corneredquadrangularsquarequadrangŭlusquadrātus

Entry preview:

Four-cornered, quadrangular, square; quadrangŭlus, quadrātus Seó burh is feówerscýte the city is quadrangular, Ors. 2, 4; Bos. 44, 21

féþe

Entry preview:

Wer . . . þæs féþe getugon mycle fótswylas and fornámon vir . . . cujus gressum dolore nimio podagra contraxerat, Gr. D. 47, 21. Add

féþre

(adj.)
Grammar
féþre, adj.

Ladenloaded

Entry preview:

Laden, loaded Sélre byð oft féðre þænne oferféðre better is often loaded than overloaded; meliora plura quam gravia honera fiunt, Angl. ii. 373

Linked entries: ofer-féþre fóþer

féþa

a footmana foot-soldiertroopsinfantry

Entry preview:

Féþena peditum, 826. Foeðan statores, Ps. Srt. ii. p. 187, 16. of soldiers. a foot-soldier (perhaps some of the passages might be put under 2) Hé hæfde III C þúsenda féðena and án hund þúsenda gehorsedra, Ors. 3, 9; S. 124, 34: Nar. 9, 9.

féþu

Grammar
féþu, l. (?) féþa,

Similar entry: feþer

feter

Entry preview:

Add Feotur, fetor pedo vel paturum, Txts. 85, 1552. a fetter for a person Sum man gesette his ðeówan man on fetera. Hé sæt lange on þám láðum bendum, oð þæt hé bestæl út mid his stafe hoppende and gesóhte ðone sanct . . . Se scyttel ðá ásceát of þǽre

-féþe

(adj.; suffix)
Grammar
-féþe, adj.

Similar entry: healf-féþe