Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

netele

(n.)
Grammar
netele, netle, netel, an; f.

A nettle

Entry preview:

Netle, i. 31, 60 : 68, 25. Netel (netele, netle) urtica; blind netel (netele, netle) archangelica, 79, 30, 31. Netle, blinde netle, Lchdm. ii. 66, 4. Netele. Genim ðysse wyrte seáw ðe man urticam, and óðrum naman netele nemneþ i. 310, 14-16.

nette

(n.)
Grammar
nette, an; f.

The net-like caul

Entry preview:

The net-like caul Nette (under the heading de membris hominum) disceptum i. reticulum (cf. hoc reticulum, pinguedo circa jecur, 704, 7), Wülck. Gl. 293, 6. Nettae oligia, 35. 34. Nytte obligia, Wrt. Voc. i. 45, 18. Nette, ii. 63, 39 : disceptum, 26,

Linked entries: neta nytte

netele

Grammar
netele, Add: <b>netel,</b> e
Entry preview:

Þá geseah hé þǽr neáh him weaxan þicce scaldþýfelas netelena (netlenu, nytelena, v. ll.) and brémela (urticarum et veprium) . . . hé hine sylfne nacodne wylede on þǽra netela (netlena, nytelena, v. ll. ) tendingum, Gr. D. 101, 11-17

nett

(n.)
Grammar
nett, es; n.

a neta mosquito-netnet- workweb

Entry preview:

a net (for fowling, fishing, or hunting) Net rete, Wrt. Voc. i. 285, 16. Nyt, 73, 41. Ned cassis, ii. 14, 3. Hyra net wæs tóbrocen, Lk. Skt. 5, 6. Úres fisceres nett nostri piscatoris rete, Ælfc. Gr. 15; Som. 19, 57. Feallaþ on nette his cadent in retiaculo

neta

(n.)
Grammar
neta, an; m.

A caul

Entry preview:

A caul Inilve intestinum; midhryþre onentem; neta disceptum; blind þearm cecum, Wrt. Voc. i. 284, 2-5

Linked entry: nette

nemþe

Similar entry: nimþe

nepte

Entry preview:

Add: [From Latin]

neoþe-

(adj.; prefix)
Grammar
neoþe-, nioþo-, niþe-weard; adj.

Lowsituated beneathbottom of

Entry preview:

Wyrc hié of nioþoweardre netlan, Lchdm. ii. 128, 6. Wyl neoþewearde netelan, 312, 5. Lege on ðone pyt neoþeweardne lay it at the bottom of the pit, i. 398, 22. Neoþouard crepidinem, Wrt. Voc. ii. 98, 5.

nefne

(prep.; con.)
Grammar
nefne, nemne.

UnlessexceptExcept

Entry preview:

Grammar nefne, conj. connecting clauses, Unless, except Hé hyra má ácwellan wolde, nefne him witig God forstóde, Beo. Th. 2116; B. 1056: 6101; B. 3054: Exon. Th. 340, 5; Gn. Ex. 106 : 345, 11; Gn. Ex. 186. Hí sǽdon, nemne ( nisi ) hí him máran andlyfne

Linked entries: nemne nymne

nefre

Linked entry: afor

nefte

Similar entry: nepte

nemne

Similar entry: nefne

nepte

(n.)
Grammar
nepte, nefte, an; f.

Nepnipcat's mint

Entry preview:

Nep or nip (v. E. D. S. Plant-Names), cat's mint Nepte nepita, Wrt. Voc. ii. 62, 40. Nepte, i. 30, 21. Nepte. Ðás wyrte man nepitamon, and óðrum naman nepte nemneþ, and eác Grécas hý mente orinon hátaþ, Lchdm. i. 208, 7-9. Nefte, ii. 122, 13 : 316, 5

Linked entries: næpte nefte

néten

(n.)
Grammar
néten, neteness.

Similar entry: níten

-nebbe

(suffix)

Similar entry: twi-nebbe

nefne

Grammar
nefne, <b>. II.</b> add: <b>II a.</b> without negative,
Entry preview:

only, nothing but Dó tó drence nǽdran geworhte swá lǽcas cunnon, and þonne hié ǽlcra drincan willen, drincan hié nemne wæter, Lch. ii. 202, 18

nese

(adv.)
Grammar
nese, ( = ne sí) ; adv.

No

Entry preview:

No (the opposite of gese) Wylt ðú ðis? Nese vis hoc ? Non, Ælfc. Gr. 38; Som. 40, 13. Wylt ðú wé gadriaþ hig? Ðá cwæþ hé, Nese ( non ), Mt. Kmbl. 13, 29. Syllaþ ús of eówrum ele ... Ðá andswarudun ða gleáwan, Nese, 25, 9. Ðá cwæþ hé : Nese (Lind. næsæ

Linked entry: næse

nefe

(n.)
Grammar
nefe, (?), an ; f.
Entry preview:

A grand-daughter Se cyng blissode on his ylde ꝥ hé geseah his nefan (nefenan?) mid hire were, Ap. Th. 27, 9

Linked entry: fór-nefe

nese

Entry preview:

Add: saying no to a question 'Hwæþer ðín woruld eall wǽre æfter ðínum willan.' Ðá andsworode Boetius: 'Nese, lá, nese; næs ic nǽfre gít náne hwíle swá emnes módes . . .', Bt. 26, 1 ; F. 90, 24, Nese, lá, nese; ne mín ne nánes mannes nis tó þám creftig

nett

Entry preview:

Add Gif hwylc deór byð on nette áwyrged si fera aliqua in rete strangulata sit, Ll. Th. ii. 214, 1. Fleótas (-es, MS. ) tó nette aestuaria, Wrt. Voc. i. 57, 9. Hwæþer gé nú settan eówer nett on dá héhstan dúne ðonne gé fiscian willað? ic wát ðeáh ꝥ gé