Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ele-sealf

Entry preview:

Þǽre getreówan elesealfe nardi pistici, Wrt. Voc. ii. 86, 41. Elesealfe ambrosia, 2, 34: nardo, 74, 67: 60, 54: Hpt. Gl. 405, 48. Add

fird-searu

Similar entry: fyrd-rinc

gebed-sealm

(n.)
Grammar
gebed-sealm, es; m.
Entry preview:

A precatory psalm, psalm containing a prayer pám . xii. gebedsealmum, Lch. ii. 136, 12. Sing þás gebedsealmas Miserere mei, Deus, . . . iii. 12, 7

heáfod-sealf

(n.)
Grammar
heáfod-sealf, e; f.
Entry preview:

A salve for the head Tó heáfodsealfe, aluwan gegníd in eced, smyre þæt heáfod mid, Lch. iii. 2, 14

lungen-sealf

Entry preview:

Add: — Wyrc lungensealfe, nim cost . . . . Lch. iii. 70, l

lof-sealm

(n.)
Grammar
lof-sealm, es; m.
Entry preview:

Lauds, psalms (cxlviii-cl taken together) used in the church service Þone lofsealm (laudes), þæt is, ' Laudate Dominum de celis, ' R. Ben. 36, 18: 38, 9

múþ-sealf

(n.)
Grammar
múþ-sealf, e ; f.
Entry preview:

A mouth-salve Gif mannes múð sár sié . . . Tó múðsealfe, Lch. ii. 48, 28

nearu-searu

Entry preview:

Add: An evil, mean trick . Similar entries Cf. nearu-þanc, -wrenc

sealh-hangra

Similar entry: hangra

sealm-sang

Entry preview:

add: a service at which psalms are sung, one of the seven canonical hours Sealmsonge sinaxis (cf. Professus sum monachus, et psallo omni die septem synaxes cum fratribus, Coll. M. 18, 31), Hpt. 33, 239, 18. Gebróþrum sealmsange (psalmodię) underþeóddum

sealt-ærn

Entry preview:

Add: [v. N. E. D. saltern.] Cf. sealt-hús

sealt-fæt

Entry preview:

Add: [v. N. E. D. saltfat]

sealt-sæleþa

Entry preview:

Eorðan wæstmbǽre on sealtsyleðan terram fructiferam in salsilaginem, Ps. Rdr. 106, 34. Add

searu-cræft

Entry preview:

Add Iugelera serecræftas magorum molimina .i. ingenia, An. Ox. 4090. add Hé hét geopenian þone ǽrenan searecræft (cf. hét hé gefeccan ǽnne ǽrenne oxan and þone onǽlan and þá hálgan ðǽron dón, 421), Hml. S. 30, 456. Searacræftas machinas, An. Ox. 1656

searu-hwít

(n.)
Grammar
searu-hwít, es; n.
Entry preview:

Whiteness produced by art, lustrous whiteness — Searohwít solað, Reim. 67. v. hwít; n. cf. searu-fáh

Linked entry: hwít

searu-mete

(n.)
Grammar
searu-mete, es; m.
Entry preview:

Food skilfully prepared, a dainty, delicacy Hé fylde his wambe mid searumettum, Nap. 57

wæter-seáþ

Entry preview:

Seó stów ofer þám stæþe sumes wæterseáðes (ofer sumes wæteres seáðes ófre, v.l.) (super laci ripam), Gr. D. 113, 21. Wæs gewinnful niþer tó ástígenne tó þám wæterseáðe ( ad lacum), þonne hí sceoldon heom wæter hladan, 112, 18. Add

sand-seáþ

(n.)

a sand-pit

Entry preview:

a sand-pit Ofer ðene hǽþ inn on ðam sandseáþe; of ðam sandseáþe, Cod. Dip. Kmbl. iii. 384, 26. Of ðære ǽc on ða sandseáþas, 80, 2: 169, 4

sceáde-sealf

(n.)
Grammar
sceáde-sealf, e; f.

A salve that may be shed on a place , a medicinal powder

Entry preview:

A salve that may be shed on a place a medicinal powder Sceádesealf tó eágum, Lchdm. ii. 300, 6. Wyrc góde dríge scádesealfe: nim gebærned sealt and piper and hwíte*-*wudu, gegníd tó duste ásift þurh cláð, dó lytlum on, 308, 22

wæter-seáþ

(n.)
Grammar
wæter-seáþ, es; m.

A water-pit, well, reservoir

Entry preview:

A water-pit, well, reservoir Ðá wæs ðǽr on óþre sídan ðæs hláwes gedolfen swylce mycel Wæterseát wǽre. 4;Gdwin. 26, 8. Wæterseáðes cisternae, Hpt. Gl. 418, 27. [Myrige wæterseáðes ðǽr ábúten standeþ, Shrn. 13, 17.]