Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bróh-þreá

(n.)
Grammar
bróh-þreá, m. f. n. indecl. but in dat. and inst. pl. [bróh = bróg
terror
, þreá
calamitas
]

terrorcalamitasTerrific calamitycalamitas terroris plena

Entry preview:

Terrific calamity; calamitas terroris plena Ðæt bróhþreá Cananéa wearþ cynne getenge the terrific calamity was grievous to the Canaanites' race, Cd. 86; Th. 108, 29; Gen. 1813

tǽcnend

(n.)
Grammar
tǽcnend, es; m.

One that shews or points out

Entry preview:

One that shews or points out Tǽcne[n]d index, Wrt. Voc. ii. 47, 74

scytel-finger

(n.)
Entry preview:

v. scyte-finger) index, Wrt. Voc. i. 71, 31

Linked entries: scyte-finger finger

ge-swelgend

Entry preview:

Add: — Ge*-*swel[g]inde voragine, Hpt. Gl. 507, 58

menigu

(n.)
Grammar
menigu, <b>mengu,</b> menigeo; indecl.: also gen. e; f.

A manymultitudecrowdgreatnumber

Entry preview:

A many, multitude, crowd, great number Seó menigu ðara freónda, Bt. 29, 2; Fox 106, 6. Menigo, Andr. Kmbl. 898; An. 449. Menego, Cd. 214; Th. 270, 1; Sat. 83. Menigeo (MS. A. mænigeo) turba, Mk. Skt. 2, 13. Mænigeo (MS. A. mænio), Mt. Kmbl. 9, 8. Mænegeo

Andreas

(n.)
Grammar
Andreas, m. indecl. but Andreæ and Andrea are found in dat. as in Lat. and Grk.

AndrewAndreas

Entry preview:

Andrew; Andreas. Andreas, Simónes bróðer Petres Andreas, frater Simonis Petri, Ἀνδρέας, ὁ ἀδελφὸς Σίμωνος Πέτρου, Jn. Bos. 1, 40. Hí cómon on Andreas hús venerunt in domum Andreæ, ἦλθον εἰς τὴν οἰκίαν Ἀνδρέου, Mk. Bos. 1, 29. Fram Bethsaida, Andreas

þideres

Entry preview:

Hider and þyderes ultro cilroque, i. hinc et inde. An. Ox. 1040. Add

loddere

Entry preview:

(Index)

FÍF

(n.; num.; adj.)
Grammar
FÍF, generally indecl

FIVEquinque

Entry preview:

FIVE; quinque. Hyra fíf wǽron dysige, and fíf gleáwe quinque ex eis ĕrant fătuæ, et quinque prūdentes, Mt. Bos. 25, 2: Lev. 26, 8. Cómon ða fíf cynegas ascendērunt quinque rēges, Jos. 10, 5, 16. Ðæra fíf hláfa quinque pānum. Mt. Bos. 16, 9. Of fíf hláfum

Linked entry: fífe

lesan

Entry preview:

Uton helpan þám raðost þe helpes betst behófað, þonne lese (nime, v. l.) we þæs leán (metemus inde mercedem nostram, accipiemus inde premium, old Latin versions) þǽr ús leófast bið, Ll. Th. i. 412, 3. Add

freoðo

(n.)
Grammar
freoðo, frioðo, freoðu, friðo, fryðo, freðo; indecl. f: freoðu, friðu, e; f.

Peacesecurityprotectiona refugepaxsecūrĭtastūtēlaasȳlum

Entry preview:

Peace, security, protection, a refuge; pax, secūrĭtas, tūtēla, asȳlum Seó [treów] ðé freoðo sceal in lífdagum weorþan which [faith] shall be peace to thee in thy life's days, Cd. 163; Th. 204, 21; Exod. 422. Wel biþ ðæm ðe mót Drihten sécean, and to

ealaþ

(n.)
Grammar
ealaþ, ealoþ, alaþ, alþ, aloþ, eoloþ; n; indecl. in s. but gen. alþes, Rtl. 116, 42,

Alecervĭsia

Entry preview:

Ale; cervĭsia Twelf ambra Wilisces ealaþ [MS. B. ealoþ] twelve ambers of Welsh ale, L. In. 70; Th. i. 146, 17: Ors. 5, 3; Bos. 103. 33

ge-wyld

(n.)
Grammar
ge-wyld, -wild, es; n.

Powerdominion

Entry preview:

Power, dominion Æfter ðam ðe Alexander hæfde ealle Inde him to gewyldon gedón perdomita Alexander India, Ors. 3, 9; Bos. 67. 21

brǽd

(n.)

flesh

Entry preview:

flesh Þonne (after the burning) brǽd weorþeð eal edníwe eft ácenned inde reformatur qualis fuit ante figura, Ph. 240

bletsung-sealm

(n.)
Grammar
bletsung-sealm, es; m.

The Benedicite

Entry preview:

The Benedicite Æfter þisum mon sceal singan þone bletsingsealm, þæt is 'Benedicite' inde benedictiones (i. e. canticum trium puerorum) dicantur, R. Ben. 36, 18

scyte-finger

(n.)
Grammar
scyte-finger, es; m.
Entry preview:

The forefinger; digitus secundus quo sagittatur Scytefinger index vel salutaris, Wrt. Voc. i. 44. 5. Bécnend, scytefinger index, ii. 46, 35. Gif se scytefinger biþ ofáslegen, sió bót biþ .xv. sciłł., L. Alf. pol. 57; Th. i. 96, 1.

forþum

(adv.)
Grammar
forþum, adv.

Evenindeedquĭdemsaltem

Entry preview:

Even, indeed; quĭdem, saltem Nǽnig forþum wæs none indeed was, Exon. 46 a; Th. 157, 22; Gú. 895

feówerþe-móder

(n.)
Grammar
feówerþe-móder, indecl. in sing; but dat, sing. -méder; pl. nom. acc. -módra; gen. -módra; dat. -módrum; f.

A great-great-grandmotherăbăvia

Entry preview:

A great-great-grandmother; ăbăvia, Ælfc. Gl. 91; Som. 75, 13; Wrt. Voc. 51, 58

ge-fyrhto

(n.; v.)
Grammar
ge-fyrhto, p. l. ge-fyrhto (-u); indecl.; [ge-fyrht, e]; f., dele passage from Bl. H. (for which see ge-wyrht),
Entry preview:

and add Se cwylra mid gefyrhto genam his swurd and hire heáfod of áslóh, Nar. 48, 22

ge-hwider

(adv.)
Grammar
ge-hwider, adv.

Whithersoeveranywhereeverywherealicubi

Entry preview:

Whithersoever, anywhere, everywhere; alicubi Ðonon eóde gehwyder ymb inde circumquaque exire consueverat, Bd. 3, 17; S. 543, 26 : Bt. Met. Fox 25, 26; Met. 25, 13