Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hádung-dæg

(n.)
Grammar
hádung-dæg, es; m.
Entry preview:

The anniversary of a person's ordination Þá gelamp hit embe geáres ryne ꝥ hit wæs þæs abbodes hádingdæg. Þá sende ánne brððor tó Pafnuntie and laþode hine tó þǽre symbelnesse, Hml. S. 33, 59. Hádungdæg, 91

lencten-dæg

Entry preview:

On Lengtendagum quadrigessimali tempore Chrd. 51, 23; 42, 29. Add

merigen-dæg

Entry preview:

Gif hé him þæs mergendæges geunnan wolde si in crastino vitam servasset. Guth. Gr. 110, 60. Add

mid-dæg

Entry preview:

Se middæg wæs fram Abraham oð Móysen, Hml. Th. ii. 74, 19. Seó tíd middæges, Hml. S. 23 b, 160. Hwæt déstú gif ic tó mergen middeges gebíde ? what wilt thou do if to-morrow I live to see midday? Hml. S. 3, 590. Fram middæge oð nón a sexta hora usque ad

offrung-dæg

(n.)
Grammar
offrung-dæg, es ; m.
Entry preview:

The feast of unleavened bread Þá offrungdagas wé ná ne begýmaþ azimas non observamus, An. Ox. 40, 23

palm-dæg

(n.)
Entry preview:

Palm Sunday On þám symbeldæge þe wé palmdæg gewunelíce nemnað, Hml. S. 23 b, 140

resten-dæg

Entry preview:

On restendæge sabbato, Scint. 30, 6. Add

rihtfæsten-dæg

Entry preview:

Ordél and áðas syndon tócwedene freólsdagum and rihtfæstendagum, Ll. Th. i. 172, 10: 370, 3. Add

Wódnes-dæg

Entry preview:

On Wodnesdæg, þe byð caput ieiunii, bisceopas áscádað út of cyrican . . . þá þe on openlican synnan hý sylfe forgyltan, Wlfst. 104, 9. Add

ymbren-dæg

Entry preview:

Add:

dæg-red

Entry preview:

On dægredum in matutinis, Ps. Rdr. 62, 7. On dægeredum, 100, 8. Add

Fríge-dæg

Entry preview:

Frígedæges treów, C.D. vi. 8, 15. Add

gister-dæg

Grammar
gister-dæg, l.
Entry preview:

gister-dœ̂g

dægþern

(n.)
Grammar
dægþern, e; f.

A day's spacediei spatium

Entry preview:

A day's space;diei spatium Lǽt simle dægþerne betweonum leave always a day's space between, L. M. 2, 39; Lchdm. ii. 248, 20: 2, 51; Lchdm. ii. 268, 1

ge-mynd-dæg

(n.)
Grammar
ge-mynd-dæg, es; m.
Entry preview:

A commemoration day, day of birth or of death Ðære abbudissan gemynd-dæg cujus natalis, Bd. 3, 8; S. 532, 39. Ðý dæge ðe his gemynd-dæg wǽre die depositions ejus, Bd. 4, 30; S. 608, 35: Th. Chart. 496, 4

ǽr-gystran-dæg

(n.)

ere-yesterdaythe day before yesterdaynudius tertius

Entry preview:

ere-yesterday, the day before yesterday; nudius tertius

cilda mæsse-dæg

Entry preview:

On cilda mæssedæge, Chr. 963; P. 114, 10: 1066; P. 195, 4. Add

Langa-Frige-dæg

(n.)

Good-Friday

Entry preview:

Man ne mót hálgian húsel on Langa-Frigedæg forðan ðe Crist þrowode on ðone dæg for ús the eucharist must not be consecrated on Good Friday, for Christ suffered for us on that day, L. Ælfc. C. 36; Th. ii. 558, 16.

ge-byrd-dæg

(n.)
Grammar
ge-byrd-dæg, es; m.

A birth-daynatalis dies

Entry preview:

A birth-day; natalis dies On Herodes gebyrddæge die natalis Herodis, Mt. Bos. 14, 6

Linked entry: byrd-dæg

ge-swinc-dæg

(n.)
Grammar
ge-swinc-dæg, es; m.
Entry preview:

A labour-day, day of toil; tribulationis dies, Exon. 81 b; Th. 306, 4; Seef. 2