Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-niman

(v.)
Grammar
be-niman, bi-niman; p. -nam, pl. -námon; pp. -numen [be, niman to take]

To deprivebereaveprivare

Entry preview:

To deprive, bereave; privare Sceolde hine yldo beniman ellen-ðǽða age should deprive him of bold deeds Cd. 24; Th. 31, 12; Gen. 484. He hine his ríces benam eum regno privavit Bd. 3, 7; S. 529, 31.

Linked entries: bi-niman bi-nom

solian

(v.)
Grammar
solian, p. ode

To make or to become foul made filthy

Entry preview:

To make or to become foul Searo hwít solaþ sumur hát cólaþ eorðmægen ealdaþ ellen cólaþ the armour or implement that was bright grows rusty, summer that was hot grows cool, earthly might grows old, strength grows chill Exon. Th. 354, 57; Reim. 67.

Linked entry: sol

ge-fadung

Entry preview:

Se hláford sceal beón líðe þám goodum and egefull þám dysegum ... elles ne bið his gefadung ne fæst ne langsum, O. E. Hml. i. 301, 15.

sam

Entry preview:

Sam gé etan, sam gé drincan, sam gé áht elles gedón siue manducatis, siue bibitis, siue aliud quid facietis, Scint. 169, 12. sam þe . . . sam þe Sam þe þeów, sam þe frig siue servus, siue liber, Scint. 189, 14: 226, 13.

gebed-hús

Entry preview:

Gebedhús sý tó þan ánum þe hit gecweden is, þæt is þæt þǽr nán þincg elles geworht ne sý bútan þám ánum weorce . . . þæt is gebedrǽden, R. Ben. 81, 2-5. Æghwǽr, ge on weorce, ge on gebedhúse ( oratorio ), ge innan mynstre, ge on wyrtgearde, 31, 5.

EARNIAN

(v.)
Grammar
EARNIAN, p. ode, ade, ede; pp. od, ad; v. trans, gen. acc. To

EARN, merit, deserve, get, attain, labour for mĕrēri

Entry preview:

Ðá he ne earnade elles wuhte when he did not earn anything else, Bt. Met. Fox 9, 39; Met. 9, 20. Gé ðæs earnedon ye merited this, Exon. 27 b; Th. 83, 2; Cri. 1350. Uton we friþes earnian let us merit peace, 98 a; Th. 366, 17; Reb. 13.

heonu

Grammar
heonu, eonu, enu, ouu
Entry preview:

Eno nú hwæt wæs seó Salomones ræste elles?, Bl. H. n, 19. Eno ic þé gecýþe, Andreas, 237, 4. Onu þonne gif, Gr. D. 303, 5. Add:

staþol

Entry preview:

</b> an estate, a farm :-- Se fæder náht elles hire ne sealde búton .vi. ynstan ánre ǽhte (cf. staþol-ǽht) (unius possessiunculae) . . . Cóm án ceorl mid láce of ðám ylcan staðole (ex eodem fundo ) þe heó ǽr onféng vi yntsan æt hire fæder, Gr.

méd

(n.)
Grammar
méd, e; f.

Meedreward

Entry preview:

Elles næbbe gé méde mid eówrum fæder ðe on heofenum ys, Mt. Kmbl. 6, 1. Méde onfón, 6, 5. Hé mé méde gehét, Beo. Th. 4275; B. 2134. Ðé sind gehealdene ðíne méda gewisse, Homl. Th. ii. 516, 24: Cd. 19; Th. 130, 29; Gen. 2167.

brítan

(v.)
Grammar
brítan, p. te

To poundbruisecrush

Entry preview:

To pound, bruise, crush Gif ðú hyre blósðman brýtest, hé hæfð swæc swylce ellen, Lch. i. 104, 20. Þæt hig grundon on cwyrne oððe brítton populus illud frangebat mola sive terebat in mortario, Num. ll, 8. Genim wyrte leáf and brýt hý, Lch. i. 72, 4.

Linked entry: brýtan

á-hwǽr

Grammar
á-hwǽr, l. -hwer, -wer,
Entry preview:

Áhwǽr elles, Ps. Th. 102, 15. Áhwǽr (ówer, v. l. ) elles búton on helle, Gr. D. 303, 5. Gif hí mihton þone here áhwǽr útene betræppen, Chr. 992; P. 127, 13. Ealle his sceattas þe hí mihton áhwár þǽr geáxian, 1064; P. 190, 18.

popul

(n.)
Grammar
popul, a poplar (? ; but cf. popylle lolium, Wrt. Voc. i. 234, 2),
Entry preview:

in popul-finig Of ðam ellene tó populfinige; of populfinige tó Lambhyrste, Cod. Dip. Kmbl. iii. 219, 8. The second part of the compound occurs again v. 194, 2-3 : 195, 10

under-þeód

(adj.)
Grammar
under-þeód, adj. (ptcpl.) used substantively.

Subjectsubordinate

Entry preview:

MSS.) mon sceal lǽran ðæt hié elles ne sién genǽt aliter admonendi sunt subditi, atque aliter praelati. Illos ne subjectio conterat, Past. 28; Swt. 189, 14. Ðonne ðæt mód ðara underðiédra (-ðiéddra, Cott.

Linked entry: þeódan

nimþe

(con.)
Grammar
nimþe, nemþe, nymþe; conj.

Unlessexcept

Entry preview:

Ne wé ús náht elles newénden nemþe deáþes sylfes, Bd. 5, 1; S. 613, 26. Unc gemǽne ne sceal elles áwiht nymþe lufu langsumu, Cd. Th. 114, 17; Gen. 1905 : 252, 8; Dan. 575. Nis ðé wiðerbreca man on moldan, nymþe Metod ána, 251, 22; Dan. 567.

Linked entry: nemþe

nefne

(prep.; con.)
Grammar
nefne, nemne.

UnlessexceptExcept

Entry preview:

Ðæt unc ne gedǽlde nemne deáþ ána ówiht elles, Exon. Th. 442, 34; Kl. 23 : Andr. Kmbl. 1327; An. 664. Grammar nefne, prep. Except Nemne feáum ánum, Beo. Th. 2167; B. 1081

Linked entries: nemne nymne

wiþer-coren

(adj.)
Grammar
wiþer-coren, adj. (ptcpl. ).

reprobatewickedrejectedreprobate

Entry preview:

reprobate, wicked Elles wiðercoren hé is, líchamlícere wrace hé sig underþeód sin autem improbus est, vindicte corporali subdatur, R. Ben. Interl. 56, 2.

Linked entry: wiþ-coren

ge-irman

Entry preview:

Ðá underðiéddan mon sceal lǽran ðæt hié elles ne sién genǽt ne geirmed (-iermed, v. l.) subditos non subjectio conterat, Past. 189, 16. Ealle ðá gódan fǽrlíce geyrmde hreówlíce wurdon, Hml. S. 23, 24.

eahtian

(v.)
Grammar
eahtian, eahtigan, ehtian; p. ode, ade, ede; pp. od.

to meditate, devise, deliberate meditāre, reputāre, deliberāre to esteem æstimāre

Entry preview:

Th. 2819; B. 1407: 347; B. 172. to esteem; æstimāre Eahtodon eorlscipe and his ellen-weorc they esteemed his bravery and his valiant works. Beo. Th. 6327; B. 3174

Linked entries: ahtian ehtian eahtan

fiht-wíte

(n.)
Grammar
fiht-wíte, fiht-wíte (fihte-, fyht-, fyhte-), es; n.
Entry preview:

On Denalage se cynincg áh fyhtewíta (fihtwíte, v. l.) and fyrdwíta, 384, 5. the revenue derived from, or the right to receive, such fines Se wagnscilling gonge tó þæs cyninges handa . . . ah elles ge landfeoh ge fihtewíte . . . ge ǽlc þǽra wónessa þe

á-wiht

aloneany goodgood for anything

Entry preview:

Unc ne gedǽlde nemne deáð ána ówiht elles, Kl. 23. Náge hió his ierfes ówiht (áwuht,v. l.), Ll. Th. i. 66, 19. Gif hé ǽfre þæs organes ówiht cúðe, Sal. 33. Heó ówiht swylces ne hýrdon, El. 571. Ymbe ówiht elles, Seef. 46.