Lǽden-gereord
Latin
Entry preview:
Latin, the Latin language Of lǽdengereorde on englisc, Lchdm. iii. 440, 27
Lǽden-nama
Entry preview:
A Latin noun Gif ðú nást sumne lédennaman [lǽden- MS. H] hwylces cynnes hé sý if you do not know some Latin noun, of what gender it is, Ælfc. Gr. 50; Som. 51, 35
Lǽden-sprǽc
Entry preview:
The Latin speech or language Ealle naman lédensprǽce [also lédenre sprǽce] all Latin nouns, Ælfc. Gr. 7; Som. 6, 55. On lédensprǽce, 2; Som. 2, 47. Hálige láreówas hit áwriton on lédensprǽce, Homl. Skt. p. 6, 51. Se cræft geopenaþ lédensprǽce [MS. H.
Lǽden-stæf
Entry preview:
A Latin letter Hit wæs áwriten grécisceon and lédenstafon erat scribtum græce et latine, Jn. Skt. 19, 20
Lǽden-ware
The Latins ⬩ the Romans
Entry preview:
The Latins, the Romans Lǽdenware wendon hié ealla on hiora ágen geþeóde the Romans turned them all into their own language, Past. Pref; Swt. 6, 3. On Lédenwara gereorde lingua Latinorum, Bd. 1, 1; S. 474, 4. Sui næfþ nǽnne nominativum náðer ne mid Grǽcúm
ge-læccan
Entry preview:
Hé áhredde ꝥ gelæhte scép, Hml. S. 18, 17. <b>II 7.</b> add :-- Hé wearð gelæht tó þám láðum gecampe (cf. betǽht tó þám gewinne, Hml. S. 31, 36), Hml. Th. ii. 500, 7. Add
ge-lǽstan
ge-læccan
Entry preview:
Add Ic gelæcce arripio, Ælfc. Gr. Z. 275, 12. without sense of violence. to take, take hold of, catch Þá árás hé and gelæhte hine be þám swuran, and cyste and clypte, Hml. S. 30,335. to take, catch fish, &c. On ðám ǽrran fixnoðe wurdon swá
ful-lǽstan
Entry preview:
Ꝥte fulléste mé ut adiuuet me, Lk. R. 10, 40. Add
Lǽden-gereord
Entry preview:
Leornian sprecan on Lédengereorde discere sermocinari Latina lingua Coll. M. 18, 34. Add:
reádgold-læfer
Entry preview:
a plate of gold Reádgoldlæfer auri obriza lammina, An. Ox. 1070
Linked entry: gold-læfra
for-lǽþan
Entry preview:
to loathe, detest Man forlǽþeð þæt man scolde lufian, Wlfst. 165, 3
Linked entry: lǽþan
ah-lǽca
A miserable being ⬩ miscreant ⬩ monster ⬩ miser ⬩ perditus ⬩ monstrum
Entry preview:
A miserable being, miscreant, monster ; miser, perditus, monstrum He wiste ðæm ahlǽcan hilde geþinged he knew conflict was destined for the miscreant, Beo. Th. 1297; B. 646: 1983 ; B. 989
scyld-lǽta
Similar entry: scyld-hǽta
ge-lǽca
Entry preview:
A competitor Gelǽcea emula, Germ. 391, 27
Linked entry: -lǽca
æc-lǽca
A wretch ⬩ miscreant ⬩ monster ⬩ miser ⬩ perditus ⬩ monstrum
Entry preview:
A wretch, miscreant, monster; miser, perditus, monstrum, Elen. Grm. 901; El. 902
æg-lǽca
A miserable being ⬩ wretch ⬩ monster ⬩ miser ⬩ perditus ⬩ monstrum
Entry preview:
A miserable being, wretch, monster; miser, perditus, monstrum Atol æglǽca the fell wretch, Beo. Th. 1188; B. 592 : Cd. 216; Th. 274, 28; Sat. 161: Andr. Kmbl. 2717; An. 1361
ag-lǽca
A miserable being ⬩ wretch ⬩ miscreant ⬩ monster ⬩ fierce combatant ⬩ miser ⬩ perditus ⬩ monstrum ⬩ bellator immanis
Entry preview:
A miserable being, wretch, miscreant, monster, fierce combatant; miser, perditus, monstrum, bellator immanis Ne ðæt se aglǽca yldan þohte nor did the wretch [Grendel] mean to delay that, Beo. Th. 1482; B. 739. Earme aglǽcan miserable wretches, Exon.
be-lǽwa
A destroyer ⬩ proditor ⬩ traditor
Entry preview:
A destroyer; proditor, traditor
Linked entry: lǽwa
ellen-lǽca
A champion ⬩ pŭgil, agōnista
Entry preview:
A champion; pŭgil, agōnista, Cot. 15