leáh-tric
Entry preview:
in Dict., and add Be þǽre nunfǽmnan þe bát þone leahtric, Gr. D. 30, 33
gár-leác
GARLIC ⬩ allium
Entry preview:
GARLIC; allium Gárleác allium, Ælfc. Gl. 41; Som. 63, 111; Wrt. Voc. 30, 59 : 286, 6. Genim gárleáces þreó heáfdu take three heads of garlic, L. M. 2, 32; Lchdm. ii. 234, 19. Gárleáces iii clufe three cloves of garlic, 3, 62; Lchdm. ii. 350, 8. Nim gárleáces
Linked entry: gaar-leece
lúcan
To pull up
Entry preview:
To pull up Swá swá londes ceorl of his æcere lýcþ yfel weód monig, Bt. Met. Fox 12, 55; Met. 12, 28
æled-leóma
A gleaming fire ⬩ fire-brand ⬩ ignis micans
Entry preview:
A gleaming fire, fire-brand; ignis micans.Beo. Th. 6241; B. 3125
a-lefan
To become weak ⬩ feeble ⬩ langues-cere
Entry preview:
To become weak, feeble; langues-cere Ðæt we fæston mid geráde, swá ðæt úre líchama alefed ne wurþe ut cum ratione jejunemus, ita ut corpus nostrum languidius nefiat, Bd. 3, 23; Whel. 228, 45
Linked entry: á-léfian
a-léfan
To permit ⬩ grant ⬩ permittere ⬩ concedere
Entry preview:
To permit, grant; permittere, concedere Ðæt he us ǽfre wille eard aléfan that he will ever grant us a dwelling, Cd. 115; Th. 272, 8; Sat. 116: 219; Th. 281, 27; Sat. 278. Aléfed permitted. Bt. 38, 5; Fox 206, 7
beado-leóma
A war-gleam ⬩ sword ⬩ stragis flamma ⬩ ensis
Entry preview:
A war-gleam, sword; stragis flamma, ensis Ðæt se beadoleóma bítan nolde that the war-gleam would not bite, Beo. Th. 3050; B. 1523
Linked entry: beadu-leóma
beadu-leóma
A war-gleam ⬩ sword ⬩ stragis flamma ⬩ ensis
Entry preview:
A war-gleam, sword; stragis flamma, ensis
Linked entry: beado-leóma
car-leást
Entry preview:
Freedom from care, security, carelessness; securitas Ring on swefoum underfón carleáste getácnaþ to receive a ring in dreams betokens freedom from care, Lchdm. iii. 198, 21, 29: 210, 5
Linked entry: cear-leást
fýr-leóma
A fire-beam ⬩ igneus splendor
Entry preview:
A fire-beam; igneus splendor Fýrleóma stód geond ðæt atole scræf a fire-beam stood through that horrid den, Cd. 216; Th. 272, 32; Sat. 128
hyge-leást
Thoughtlessness ⬩ foolishness ⬩ folly ⬩ heedlessness
Entry preview:
Thoughtlessness, foolishness, folly, want of wisdom, heedlessness Eálá gé cildra gáþ út bútan hygeleáste tó claustre oððe tó leorninge O vos pueri egredimini sine scurrilitate in claustrum vel in gymnasium, Coll. Monast. Th. 36, 9. Ne ús ne gedafenaþ
in-lenda
A native
Entry preview:
A native Inlenda indigena, Ælfc. Gl. 8; Som. 56, 102; Wrt. Voc. 18, 51 : ii. 49, 47. Inle[n]da accola, habitator, Hpt. Gl. 490, 52. Iniendan accolas, Hymn. Surt. 57, 10
lár-leást
Entry preview:
Lack of learning or instruction Þurh lárleáste hí ne cunnon ne lǽdan ne lǽran hí through want of knowledge they cannot guide or teach them, L. I. P. 19; Th. ii. 326, 28. Wé sceolon bodigan ðám lǽwedum ðý læs ðe hý for lárlýste losian sceoldan we must
líf-leást
death
Entry preview:
Loss of life, death On ǽlcum ðara daga gif man ǽnige ǽddran geopenaþ on ðara tíde ðæt hit biþ lífleást oððe langsum sár on each of those days, if a vein be opened at that hour, it is death or long disease, Lchdm. iii. 152, 5. Bendas oððe dyntas hwílum
big-leofan
To nourish, feed, support ⬩ cibare
Entry preview:
To nourish, feed, support; cibare
ge-léfan
to allow ⬩ permit
Entry preview:
to allow, permit, Mt. Kmbl. Lind. 12, 10 : Mk. Skt. Lind. 11, 16
ge-léfan
To believe ⬩ confide ⬩ trust ⬩ crēdĕre ⬩ confīdĕre
Entry preview:
To believe, confide, trust; crēdĕre, confīdĕre Gif gé willaþ mínre mihte geléfan if ye will believe my power, Cd. 219; Th. 280, 6; Sat. 251. Geléfst ðú ðæt seó wyrd wealde disse worulde dost thou believe that fortune governs this world? Bt. 5, 3; Fox
ge-leást
Carelessness ⬩ negligence ⬩ incuria
Entry preview:
Carelessness, negligence; incuria,Som
sweord-leóma
Entry preview:
The glitter of swords:?-Swurdleóma stód swylce eal Finnsburuh fýrenu wǽre there was flashing of swords, as if all Finnsburg were on fire, Fins. Th. 71; Fin. 35
wit-leást
Senselessness ⬩ folly
Entry preview:
Senselessness, folly His (Job's) wífes witleást (gewitleást, Homl. Th. ii. 456, 4), Job. Thw. 167, 32