swic-cræft
Entry preview:
Deception, treachery, fraud Se þurh swiccræft ( by treachery; but the Latin has in seditione ) manslyht geworhte, Mk. Skt. 15, 7. Deóflíce dǽda on swiccræftan, L. Eth. v. 25; Th. i. 310, 18: vi. 28; Th. i. 322, 18
swíg-dæg
Entry preview:
A day on which silence was to be observed Circlíce þeáwas forbeódaþ tó secgenne ǽnig spel on ðám þrým swígdagum, Homl. Th. i. 218, 31: ii. 362, 16
swinc-full
Entry preview:
Full of trouble or distress, disastrous Ðæs ilean geáres wæs swíðe hefelíc geár and swíðe swincfull and sorhfull geár binnan Englelande on orfcwealme, and corn and wæstmas wǽron ætstandene. Chr. 1085 ; Erl. 219, 19
swinc-leás
Entry preview:
Without labour or toil On ð æm écan lífe wé bútan geswince God heriaþ. Wé sceolon on andwerdum lífe hine herian, ðæt wé móton becuman tó ðære swincleásan herunge, Homl. Th. ii. 364, 9
swót-mete
Entry preview:
A sweet-meat, delicacy Nǽron ðá welige hámas ne mistlíce swótmettas, Bt. 15; Fox 48, 4. v. swét-mete, and preceding word
Linked entry: swét-mete
swót-stence
Entry preview:
Ambrosia elesealfe, divino odore ðære swótstencan, Wrt. Voc. ii. 2, 35
swót-stencende
Entry preview:
emitting a sweet odour Suǽ ðæt récilc suótstencende stenc ic gisalde sicut balsamum aromatizans odorem dedi, Rtl. 65, 39
swég-dyne
Entry preview:
A resounding din, crash Heard gebrec, hlúd, unrnǽte, swégdynna mǽst ( the crack of doom. ) Exon. Th. 59, 20; 955
swég-hleóþor
Entry preview:
Sound, voice Swéghleóþor ( rugitus magnus, v. Anglia vi. 243) cymeþ, woþa wynsumast, þurh ðæs wildres muð; æfter ðære stefne stenc út cymeþ of ðam wongstede, Exon. Th. 358, 8; Pa. 42. Swég[h]leóþres geswin the melody of vocal music, 207, 5; Ph. 137
þurh-swíðan
to prove very strong
Entry preview:
to prove very strong Hé þurhswíðde on ídelnesse praeualuit in vanitate, Ps. Lamb. 51, 9
un-swǽs
Unpleasant ⬩ disagreeable
Entry preview:
Unpleasant, disagreeable Settan mé ðǽr mé unswǽsost (or adv.?) wæs posueruut me in abominationem sibi, Ps. Th. 87, 8
æt-swígan
Entry preview:
To become silent, keep silence about something Be Lazares mægnum wæs ætswíged de Lazari virtutibus tacetur , Gr. D. 2171 18. v. oþ-swígan
ǽ-swíc
Entry preview:
in scandalum, Ps. Srt. 105, 36
ǽ-swind
Entry preview:
inert, sluggish Ésuind, ásolcen iners, Wrt. Voc. ii. 111, 27. Ǽswind, 45, 50
Linked entry: -swind
and-swaru
Entry preview:
Him andswaru (an-, v. l. ) ne com, Hml. S. 18, 117. Seó góde andswaru (ant-, v. l. ), R. Ben. 55, 8. Hnesce andswore responsio mollis, Kent. Gl. 502. Underfón andswore ( responsum ), R. Ben. I. 112, 6. Ondsuære, Jn. L. 1, 22. Ondsuere (-swore, R.),
fore-swígan
Similar entry: fóre
for-swelan
Entry preview:
For 'kindle' substitute 'be consumed.'
ge-swápan
Entry preview:
To sweep together, take possession of, get into one's power Ptholomeus tógædere gesweóp ealle Egyptum and Arabia Ptolemaeo Aegyptus Arabiaeque pars sorte provenit, Ors. 3, 11; S. 142, 27
ge-swel
Entry preview:
Án geswel (-swell, v. l.) weóx mycel under þám cynnbáne tumorem maximum sub maxilla habebat, Hml. S. 20, 51. Atelicum getwelle informi tumore, Hpt. 33, 238, 13. Wearð Cúðberhtes cneów mid heardum geswelle áléfed, Hml. Th. ii. 134, 24. Se lǽce sceolde
ge-swétan
Entry preview:
Se lǽce, ðonne hé bietre wyrta ðéð tó hwelcum drence, hé hié gesueét mid hunige, Past. 303, 13. Geswétte dulcavit, Wrt. Voc. ii. 28, 35: indulcavit, 45, 24. Geswét candies, 16, 11. Geswét mid hunige, Lch. ii. 20, 6. Geswét wín dulcis sapa, An. Ox. 5492