sumer
Entry preview:
Ǽr sumor on tún gá before summer come, Lchdm. iii. 6, 1. Yldum bringþ sigelbeorhte dagas sumor tó túne, Menol. Fox 176; Men. 89. Sumur, Exon. Th. 354. 58; Reim. 67. Ðonne on sumeres tíd sunne hátost scíneþ, 212, 12; Ph. 209.
á-leógan
Entry preview:
Ne gehát ðú nán þing tuwa; hwæt sceal hit ðé eft geháten, búton hit wǽre ǽr álogen ( unless the first time the promise was made falsely ), Prov.
eáre
Entry preview:
Hié forgytaþ ꝥ hié hwéne ǽr ymbhygdigum eárum gehýrdon reccean, Bl. H. 55, 27. Hé him mildheortnesse eáron ontýnde, 107, 1. a handle on a pot. Cf. Icel. eyra a handle on a pot, see N. E. D. ear, ll. 8, and next word
for-seón
to despise ⬩ hold in contempt ⬩ to reject ⬩ to reject ⬩ to refuse
Entry preview:
Gif ðæt mód ǽr ne forsáwe ðá écan edleán, Past. 435, 3. Forseónde spernendo, R. Ben. I. 61, 11. Hé ne mæg geþyldgian ðæt hé for ðisse worlde sié forsewen (fore-, v. l.), Past. 216, 7. Forsáwen (-saw-?), Chr. 975; P. 120, 18 note.
for-weorþan
Entry preview:
Hé eóde on wésten þǽr ǽr Adam forwearþ, Bl. H. 29, 18. Þý lǽs gé forwyrþen ( pereatis ) of wege ryhtum, Ps. Rdr. 2, 12. Wé scoldan forweorðan écan deáðe nǽre þæt Críst for ús deáð þrowode, Wlfst. 111, 7.
ge-þwǽre
Entry preview:
Hié wǽron swá geþwǽre and swá gesibsume ꝥ hié ealle forgeáfon þǽm cásere þá fǽhðe þe his mæg hæfde wið hié ǽr geworht, Ors. 6, 4; S. 258, 26. of things, at peace, at rest Streámas eft stille weorðað, ýða geþwǽre, Rä. 3, 15
on-weald
Entry preview:
Add: in a general sense, power, control over a person or thing Ðæt úre geswinc ne sceolde bión on óðres monnes onwalde (an-, v. l. ), Past. 250, 2. of official rule. secular Hé wæs Rómánum swá milde swá him nán onwald næs ǽr þǽm, Ors. 6, 2; S. 254,
þes
Entry preview:
Add Ǽr hé on þǽs earfoðnesse cóm hé úre wæs wealdend, Bl.
bryne
to burn ⬩ A burning, fire, flame, heat ⬩ ustio, ardor, incendium, ignis, flamma, fervor
Entry preview:
Ǽr ðam ðe ðæt mynster mid byrne fornumen wáre priusquam monasterium esset incendio consumptum, Bd. 4, 25; S. 599, 18. Se biscop ða brynas ðara húsa gebiddende adwæscte episcopus incendia domorum orando restinxerit, 1, 19; S. 484, 36.
Linked entry: byrne
HEARD
HARD, harsh, austere, severe, rigorous, stern, stubborn, firm, hardy, brave ⬩ durus, rigidus, asper, acer
Entry preview:
Nǽfre hé ǽr ne siððan heardran hæle fand never before or since did he find a stouter warrior, 1442; B. 719.
Linked entries: a-heardung heard-mód hnesce
ge-þencan
Entry preview:
Þonne hé déþ ꝥ hé geþóht hafaþ, þonne gecýþe ic ꝥ ic wát ǽr hwæt hé þenceþ, 181, 9. <b>II a.
a-gifan
To restore ⬩ give back ⬩ give up ⬩ leave ⬩ return ⬩ repay ⬩ render ⬩ pay ⬩ give ⬩ reddere ⬩ restituere ⬩ tradere ⬩ relinquere ⬩ exsolvere ⬩ dare
Entry preview:
Ic forþ agef ða, ðe ic ne reáfude ǽr quæ non rapui, tunc exsolvebam, Ps. Th. 68, 5: L. In. 60; Th. i. 140, 10. Siððan ge eówre gafulrǽdenne agifen habbaþ after ye have paid your fare, Andr. Kmbl. 592; An. 296.
DEÓFOL
DEVIL ⬩ diabŏlus
Entry preview:
Ðonne wite he ðæt God gesceóp, to mǽran engle, ðone ðe nú is deófol; ac God ne gesceóp hine ná to deófle; ac ðá ðá he wæs mid ealle fordón and forscyldgod þurh ða miclan upahefednysse and wiðerweardnysse, ðá wearþ he to deófle awend, se ðe ǽr wæs mǽre
Linked entry: deóful
FLEÓGAN
To FLY as with wings ⬩ vŏlāre ⬩ To flee ⬩ flee from ⬩ fŭgĕre ⬩ effŭgĕre
Entry preview:
Gif ic míne fiðeru gefó, fleóge ǽr leóhte si sumpsĕro pennas meas ante lūcem, Ps. Th. 138, 7. Se fugel fleógeþ the bird flies, Exon. 60b; Th. 220, 18; Ph. 322: Beo. Th. 4539; B. 2273.
for-stelan
To steal with violence ⬩ rob ⬩ deprive ⬩ fūrāri ⬩ surrĭpĕre ⬩ prīvāre
Entry preview:
Ǽr he ætbræd me míne frumcennedan and nú óðre síþe forstæl míne bletsunga prīmogĕnĭta mea ante tŭlit et nunc sĕcundo surrĭpuit benedictiōnem meam, Gen. 27, 36.
LYTEL
LITTLE
Entry preview:
Lytle ǽr, Elen. 1325; El. 664. Lytle lengre ðonne seofon fóta, Lchdm. iii. 220, 4. Lytle máre ðonne feówer, 220, 12. Ðæt lytle ðæt hé erede, hé erede mid horsan, Ors. 1, 1; Swt. 18, 15.
ge-setnes
Position, foundation, tradition, an institution, constitution, composition, ordinance, decree, law ⬩ pŏsĭtio, sĭtus, fundātio, trādĭtio, instĭtūtio, constĭtūtio, compŏsĭtio, lex, pactum
Entry preview:
Ǽr middaneardes gesetnysse before the foundation of the world, Homl. Th. ii. 364, 27: Mk. Bos. 7, 5. Be Godes gesetnysse by God's ordinance, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 11, 22; Lchdm. iii. 258, 7: Ælfc. T. 17, 24.
Linked entries: ge-setednes ge-sætnys ge-setednes ge-setenes ge-settnys
wiþerweard-ness
hostility ⬩ contention ⬩ opposition ⬩ perversity ⬩ frowardness ⬩ depravity ⬩ arrogance ⬩ unfavourable condition ⬩ adverse circumstance ⬩ adversity ⬩ contrariety ⬩ diversity
Entry preview:
Similar entries v. wiþer-weard VI, Seó wiþerweardnes ðe wé ǽr ymbe sprǽcon, Bt. 21; Fox 74, 32: Met. 11, 78
beorgan
Entry preview:
Gelíce þám dwǽsan þe for heora prýtan léwe nellað beorgan, ǽr hý ná ne magan, Wlfst. 165, 10
fætt
plump ⬩ corpulent ⬩ obese ⬩ fatted ⬩ plump ⬩ full-bodied ⬩ substantial ⬩ oleaginous ⬩ unctuous ⬩ rich ⬩ fertile ⬩ productive ⬩ rich
Entry preview:
Þá men beóð mægre, þeáh þe hié ǽr fǽtte wǽron, Lch. ii. 242, 4. Culfrena briddas, hænne flǽsc, and góse fiþru, swá betere swá fǽtran sién, 196, 23. in an overfed condition, corpulent, obese Bearg fǽt porcaster obesus, Wrt.