Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-líffæstan

Grammar
ge-líffæstan, <b>; I 2.</b>
Entry preview:

Add Genim sumne dǽl þæs gelýffæstan blódes, Hml. S. 23 b, 623

molsn

(n.)
Entry preview:

decay, corruption Hí gemétton þone líchaman þæs cildes mid molsne ( tabe ) gebrosnode and wyrma fulne, Gr. D. 198, 24

norþ-land

Entry preview:

Add: land lying, to the north Hí hwemdon mid þám scypon wið þæs norðlandes, Chr. 1052 ; P. 180, 19

on-geótan

(v.)
Entry preview:

to infuse Swá ꝥ ealle þá fatu wǽron ongoten (infusa) mid bledsunge þæs ylcan eles, Gr. D. 51, 14

tó-dwæscan

Grammar
tó-dwæscan, l. -dwǽscan,
Entry preview:

and add Mid his gebedum þæs fýres mægen and strengðe hé tódwǽscte exorando flammas pressit, Gr. D. 48, 14

wrǽnsian

(v.)
Entry preview:

to be wanton Þá beóð þǽr cwylmed in écum fýre, ðá þe hér swíðost mid wó wrǽnsiað. Nap. 71

wróht

Grammar
wróht, <b>. I.</b>
Entry preview:

Þǽr bið gránung and geómrung and micel wróht, Verc. Först. in, 4. Wórhta exctisationes, Ps. L. 140, 4. Add

fǽr-deáþ

Entry preview:

For hwon ne ondrǽdest þú þé ꝥ þé férdeáð bereáfe þæs dæges þínre gehwyrfednesse?, Archiv cxxii. 257, 10. Add

binde

Entry preview:

Þæt þú [stríce] mid foreweardum fingrum þín forewearde heáfod fram þám ánum eáran tó bon óþrum on bindan tácne (cf. strícan on róde tácne, 2) trace out a fillet on the forehead with the tips of the fingers from ear to ear, Tech. ii. 129, 20. Add

ge-frǽge

(adj.)
Grammar
ge-frǽge, adj.
Entry preview:

Eálá, mín Drihten, þæt þú eart ælmihtig, micel, módilic, mǽrþum gefrǽge and wundorlic (cf. hú micel and hú wunderlic þú eart, Bt. 33, 4; F. 128, 4), Met. 20, 2. Rómwara betest, monna módwelegost, mǽrðum gefrǽgost, Past. 9, 12. Add

lǽce-wyrht

(n.)
Grammar
lǽce-wyrht, e; f.
Entry preview:

Leech-work, medical treatment Mín ádlige cneów is yfele gehæfd, þæt ne mihte nán lǽcewyrht áwiht gelíðian, þeah ðe heó gelóme tó geléd wǽre ( diu est quod molestia genu tumentis oppressus nulla cujuslibet medicorum industria possum sanari, Vit.

ofer-drenc

Entry preview:

Hit nis ná riht on Crístenum folce þæt sume scylon mid oferǽte and mid oferdrence beón oferléde and sume hungre cwylmede, Hml. A. 142, 98.

un-leás

Entry preview:

Þæt ic ongæt be Theophania . . . swá swá mé cýðdon hit manige unleáse men quod de Theophanio multis attestantibus agnovi, Gr. D. 301, 17. Se unleásesta wer vir veracissimus, 193, 10

gád

(n.)

a goad.

Entry preview:

Derigendlic bið ðé þæt þú spurne ongeán þá gáde (durum est tibi contra stimulum calcitrare ). Gif se oxa spyrnð ongeán ðá gád, hit dereð him sylfum, Hml. Th. i. 390, 9: 386, 9. Add

á-wendedlic

Entry preview:

Mobilia (pronomina), þæt is áwendedlice (áwendendlice-endlice, v. l.) fram cynne tó cynne, Ælfc. Gr. Z. 94, 13: 20, 3, 9. Add

be-beódan

'to give . . . generally,'to orderenjoin to commitcommendto offer to the gods to commit into (on, in)to announce

Entry preview:

Ic sylle þæt þú ǽr bebude, Ps. Th. 39, 7. Hé bebeád his suna þæt hé tówearp þæt templ, Ors. 6, 7; S. 262, 19. Hé bebeád þæt nán crísten mon ne cóme on his hiérede, 6, 30; S. 282, 29. Hwæt yfela bebeád Drihten ǽfre, Bl. H. 41, 2.

be-seón

(v.)

To lookattentionexpectationTo see aboutcare forattend toprovide for

Entry preview:

Th. 52, 3. þæt folc beseah on Faraones here, Ex. 14, 10. Hé beseah tó heofenum, Hml. Th. i. 62, 9: Ap. Th. 11, 18. Hé underbæc beseah wið þæs wælfylles, Gen. 2562. þonne hié besáwon on þá burg, Ors. 2, 8 ; S. 92, 32.

an-líc

(adj.)
Entry preview:

Ne finst þú þǽr náuht anlíces, Bt. 18, 3; F. 66, 11. v. on-líc in Dict. Add

ferhþ-loca

Entry preview:

Þǽr ic móste mód gefeðran, þínne ferðlocan, feðrum mínum pennas sibi cum mens induit, Met. 24, 5. Add

Fríge-ǽfen

Entry preview:

On ðám Frígeǽfen, þæs þe hé on mergen þrowode, manode hé his folgeras, Hml. A. 73, 6. Add