Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

scóh-wyrhta

Entry preview:

Be þám scóhwyrhtan geseah sum óðer man . . . hé ongan ácsian be ðám lífe þæs sceóhwyrhtan (scóh-, v. l. ), Gr. D. 322, 1-5. Add

séma

Entry preview:

Sum wer wæs on þyssere ylcan byrig, þæs nama wæs Aduocatus, sé wæs séma and ríhtend manigra manna ( the Latin is: Quidam aduocatus in hac urbe), Gr. D. 297, 6. Add

un-gefóg

(n.)
Grammar
un-gefóg, es; n.
Entry preview:

Excess Weámóde láreówas þurh hetolnysse heora réðscipes gehwyrfaíf þǽre láre gemet tó ungefóge þǽre wælhreównysse (ad immanitaiem crudelitatis), Chrd. 70. 16

efne

Entry preview:

Hié bǽdon þæt hé hié ymb þæt ríce gesémde, and on þǽre gewitnesse wǽre þæt hit emne gedǽled wǽre, Ors. 3, 7; S. 114, 18. equally. v. efen, Emne unwemme, Ll.

ge-nerian

(v.)
Entry preview:

Nú þú generedest míne ( Eve's ) sáule of þǽre neoþeran helle, 89, 27. Hé þæs óþres sáule of wítum generede and of tintregum álésde, 113, 33. Hé þá hálgan sáuwla þonon álǽdde, and hié generede of deófles anwalde, 67, 19 : Dan. 448.

ge-þwǽre

Entry preview:

Þǽr beóð geþwǽre sáwul and líchama, þe nú on ðisum lífe him betweónan winnað, 11. Manega gesceafta beóþ swá geþwǽra ꝥte nó ꝥ án ꝥ hí magon geféran beón, ac heora furþum nán búton óþrum beón ne mæg, Bt. 21; F. 74, 17.

láf

Grammar
láf, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add: Þǽr Alexandres láf wæs and his sunu, Ors. 3, 11; S. 148, 31. Of wífe ł hláfe seofa bróðra de uxore septem fratrum Mt. p. 19, 6. Ꝥte lǽda bróðer his láf tó wíf þæs ut ducat frater ejus uxorem illius Mt. L. 22, 24

for-fleón

(v.)

to avoidto avoidabstain from

Entry preview:

Þæt forfleó nǽddre feor ut fugiat gorgon eminus, Hpt. 31, 11, 241.

ge-rýne

Entry preview:

Se Hǽlend his þegnum sǽde his þrowunga . . . hié ne mihton þá word ongeotan þæs heofonlican gerýnes. Bl.

Linked entry: rún

an-gin

Entry preview:

Hé fǽringa feóll tó þǽre eorðan mid egeslicum anginne, Chr. 1042 ; P. 162, 14. Anginnum gestibus, An.

be-hweorfan

Grammar
be-hweorfan, (-hwurfan, -hwyrfan).
Entry preview:

Þæt manna gehwylc his ágen hús wel behweorfe, þæt is, þæt gehwá his heortan geclǽnsige, Wlfst. 280, II. Scipena behweorfan, Angl. ix. 261, 18. Mæssereáf wurðlíce behworfen, Ll. Th. ii. 250, 28: 252, 24: 350, 22.

mid

Entry preview:

Add Mitte þe hit þá þǽre eádegan tíde neálǽhte, Verc. Först. 96, 20: 97, 12. add: cf. II. Hé þæt heáfod hét Iuliuse onsendan and his hring mid, Ors. 5, 12 ; S. 242, 18 : 6, 17; S. 270, 23. Cwóman mysce manige, mid wǽrun gnættas, Ps. Th. 104, 27.

ge-nyhtsumlíce

(adv.)
Entry preview:

Þǽr fleów wæter genihtsumlíce egressae sunt aquae largissimae, Num. 20, 11. sufficiently Beón þǽr bed genihtsumlíce ( sufficienter ) ofersprǽdde, R. Ben. 85, 22: R. Ben. I. 90, 7

ge-stihtung

Entry preview:

Seó leó heóld þæt cild ungederod æfter Godes gestihtunge, Hml. S. 30, 183. Cunnan hwylce wséren Godes gestihtunge (þáþing þe syndon Godes gestihtungo, v. l. ) nosse quae Dei sunt Gr. D. 137, 8. Add:? —

be-ceápian

(v.)

to sellto buypurchase

Entry preview:

Ylpes bán becgan oððe beceápan, Lch. iii. 204, 3. to buy, purchase Gif hé mid þám gewítendlicum gestreónum beceápað him þæt éce líf, Hml. Th. i. 204, 8. Hí mid heora feore þæt heofenlice ríce beceápodon, 476, 15.

ágnere

(n.)
Grammar
ágnere, es; m.
Entry preview:

An owner, possessor Meus mín hæfð vocatiuus ná þæs ágneres (ágeneres, áhneres, v. ll. ), ac ðæs óðres hádes, Ælf. Gr. Z. 110, 19. Ácneres (-=ágneras?) municipes , An. Ox. II. 92

blíþ-nes

Entry preview:

Hié mid micelre blíðnesse þæt wín drincende wǽron, Ors. 2, 4; S. 76, 17. Add

for-eáþelíce

(adv.)
Grammar
for-eáþelíce, adv.

Very easily

Entry preview:

Very easily, without inconvenience Hú mihtú for sceame ǽniges ðinges æt Gode biddan, gif ðú forwyrnst ðínum gelícan þæs ðe ðú foreáðelíce him getíðian miht?, Hml. Th. i. 256, 7

Linked entry: eáþe-líce

ge-bræc

Entry preview:

Ger. ka-preh I and add Ðá cwóm þǽr semninga swíðe micel wind and gebræc tum repente euri uentus tanta vis flantis exorta est, Nar. 22, 27

lǽn-land

Entry preview:

Þonne is þæs londes þridde half híd þe Óswold selð Cynelme his þegne tó bóclonde, swá hé hit him ǽr hæfde tó forlǽten tó lǽnlonde, Cht. E. 208, 11. Add