Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-blíþe

(adj.; adv.)
Grammar
ge-blíþe, adj. (or adv.)
Entry preview:

Blithe (or blithely) Hé swýþe geblíþe hine hét gyrwan tó þám ingange þæs heofonlican rices, Guth. 80, 1

Linked entry: blíþe

hálsung-tíma

(n.)
Grammar
hálsung-tíma, an; m.
Entry preview:

A time of supplication Swylce fram þæs dæges úpspringe tó hálsungtíman þreó tída sýn forð áðenede, Nap. 35

sceaþian

(v.)
Entry preview:

Add: — God mundað þá stówe, and þá slihð and gescynt þe þǽr sceaþian willað, Hml. S. 25, 805

scrudnian

(v.)
Entry preview:

Man scrutnode (strutnode, MS.) on ǽlcere stówe þǽr man hí ǽfre geáxian cúðe, Hml. S. 23, 268. Add

sin-gréne

(adj.)
Grammar
sin-gréne, adj.
Entry preview:

Ever-green Ne fealð þǽr nǽfre leáf of, ac á hé bið singréne, E. S. viii. 477, 15

wæfer-sín

Entry preview:

Cóm mycel werod tó pǽre wæfersýne þæs hálgan mannes deáðes ( ad spectaculum mortis), Gr. D. 254, 17. Add

á-þundennes

Entry preview:

Add: physical Wiþ þæs magan áþundennesse, Lch. ii. 182, 24. fig. þurh áþundennese per contumaciam, Kent. Gl. 1168

lange

Entry preview:

Be þǽre róde þe ǽr in legere wæs lange bedyrned, El. 602. Gelǽstan þæt hé lange gehét . . . in fyrndagum, Exod. 557. Lange siððan woruld bryttade, Gen. 1215.

hwilc

Entry preview:

, Bt. 34, 10; F. 150, II.. in an interjectional clause, what (excessive), cf. hwá ; Gif gé gesáwen hwelce mús þæt wǽre hláford ofer óþre mýs, and sette him dómas . . . hú wunderlic wolde eów þæt þincan, hwelce cehhettunge gé woldon þæs habban, and mid

ge-brengan

(adj.)
Entry preview:

Hé óðer wíf þǽm óðrum æt hám gebrenge, Ll. Th. i. 10, 8: 22, 3. Hié þá men gebrengen beforan kyninges geréfan on folcgemóte, 82, 11. Wolde ic biddan þæt þu ús gebróhte ofer hwæles éðel on þǽre mǽgðe. An. 273.

án-rǽd

Entry preview:

Tó þám ánrǽde þæt hé ne áwácað, Wlfst. 97, 6. Wæs ꝥ cild snotor and ánrǽde, Shrn. 127, 12: R. Ben. 108, 21. Ánréd constans, Kent. Gl. 1153. Hé hine hét þæt hé ne tweóde, ac þæt hé wǽre ánrǽd, Guth. 30, 7. Eádgár se æþela and se ánrǽda cyning.

á-feormian

(v.)
Entry preview:

Synna þe beóð þurh þæt fýr áfeormode, Hml. Th. ii. 590, 14

fǽmne

Entry preview:

Æt Sc̃a Marian, þǽre unwemman fǽmnan, Wlfst. 251, 8-13. Add

tyhtan

Entry preview:

Add Þæt mǽden tihte þá wydewan ꝥ heó þá sceattas dǽlde þearfum, Hml. S. 2, 142.

ge-angsumian

(v.)
Entry preview:

Ðæt fole wearð geangsumod on móde for þǽre wæterleáste, 107, 176. Mid ðwyrnyssum geangsumod, Hml. Th. i. 612, 35. Mid synnum geancsumede, 342, II. Add

heáfod-weg

(n.)
Grammar
heáfod-weg, es; m.
Entry preview:

Of þǽm heáfodlonde eft on þone weg ; of ðǽm wege on hlydan, ondlong hlydan on þon heáfodweg; of þǽm wege on þone hyll, Cht. E. 208, 29

nán

Grammar
nán, <b>. I b.</b>
Entry preview:

Flýhð se frófur áweg, ne byð þǽr fultum nán, Wlfst. 139, 14 : Dóm. L. 222. Nis on þám londe . . . ne wóp ne wracu, weátácen nán, Ph. 51. Ná on náre strencðe horses, Ps. L. 146, 10. Wé náne wiuht ne þurfon forlǽtan þæs wísdómes, Solil. H. 66, 4.

þys

(n.)
Grammar
þys, es; m.

A storm

Entry preview:

A storm Seó orsorhnes gǽþ scýrmǽlum swá þæs windes þys prosperam fortunam videas ventosam, Bt. 20; Fox 72, 5 note

ǽwe-weard

(n.)
Grammar
ǽwe-weard, es; m.
Entry preview:

A guardian of the divine law, a priest Wæs swíþe mycel ǽweweard þæs noma wæs Zacharias, Bl. H. 161, 27

eahta-feald

(num.; adj.)
Grammar
eahta-feald, adj.
Entry preview:

Eightfold Þurh ðá eádignyssa þæs eahtafealdan geteles, Hml. A. 45, 528. Ehtafealdum octenis, An. Ox. 3716. Hehtefealde bis quaternos, 774