Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-dégan

(v.)
Grammar
ge-dégan, ge-dégean

to pass throughescapepertransīre

Entry preview:

to pass through, escape; pertransīre Oft úre sáwl swýðe frécne hlimman gedégde hlúdes wæteres; wéne ic forðon ðæt heó wel mǽge ðæt swýðre mægen sáwel usser wæteres wénan ðæs wel gedégean torrentem pertransivit anima nostra; forsitan pertransisset anima

un-besmiten

(adj.)
Grammar
un-besmiten, adj.

Undefiledunpollutedunsulliedpure

Entry preview:

Gif heó unbesmiten ( impolluta ) tó him cyrre, L. Ecg. Addit. 12; Th. ii. 234, 6: Nar. 41, 11. Ðæs unbesmitenan líchaman úres Drihtnes, Homl. Skt. ii. 23 b, 113: Blickl. Homl. 155, 32: 3, 15: Homl. Skt. i. 4, 69: 23 b, 503.

Linked entry: be-smítan

un-gesǽligness

(n.)
Grammar
un-gesǽligness, e; f.

Unhappinesscalamitymisery

Entry preview:

Wæs se dóm oncyrred Euan ungesǽlignesse, ðæt heó cende on sáre and on unrótnesse, Blickl. Homl. 3, 8. Hé ða ðeóde fram langre wónesse and ungesǽlignysse ( infelicitate ) álýsde, Bd. 2, 15; S. 519, 10

Linked entry: ge-sǽlignes

wíd-síþ

(n.)
Grammar
wíd-síþ, es; m.
Entry preview:

A far journey, long travel Módor ne rǽdaþ, ðonne heó magan cenneþ, hú him weorðe geond woruld wídsíð sceapen, Salm. Kmbl. 744; Sal. 371. Wérig winneþ, wídsíð onginneþ, Exon.

cugele

Entry preview:

Heó hire heáfod behylede mid hire cúlan, Hml. S. 33, 237: Angl. xiii. 443, 1115. Ofer þá cúlan super cucullam, 1116. Sýn on hrægelhúse gehealden cugelan (cúlan, v. l. ), R. Ben. 91, 11. Add

dráf

Grammar
dráf, drǽf.
Entry preview:

Hét se hálga wer þæt seó cú gewende tó þǽre heorde, and heó swá bilewite swá scép beáh tó þǽre drǽfe, Hml. S. 31, 1055. Se geneát sceal láde lǽdan, dráfe drífan, C. D. iii. 450, 33. Sum fearhrýþer þæs óþræs' ceápes geférscipe oferhogode . . .

efen-þrowian

(v.)
Entry preview:

Qngan heó emþrowian his staþolfæstnesse, Hml. S. 23 b, 243. Eallum monnum efnðrowiende on hiora earfoðum singulis compassione proximus, Past. 97, 20, 23. Bið hé ús efenþrowiende and miltsiende, Bl. H. 19, 30.

friþiend

(n.)
Grammar
friþiend, friþigend, es; m.
Entry preview:

Uton lufian úre cyrican, for ðám heó bið úre friðiend and werigend wið þæt micele fýr on dómes dæg, Wlfst. 239, 7. v. ge-friþi(g)end

fræfel-líce

(adv.)
Entry preview:

Frefelíce hiene gesóhte seó cwén mid þrím hund wífmonna tó þon þæt heó woldon wið Alexander ... bearna striénan regina, excitata suscipiendae ab eo subolis gratia, cum trecentis mulieribus procax invenit. Ors. 3, 9; S. 130, 9

ge-leáflic

Entry preview:

Heó is swáðeáh eall full geleáflic, búton ðám ánum þe Augustinus wiðsæcd, ii. 520, 11-19. catholic Þæs geleáflican geleáfan catholice fidei, Wrt. Voc. ii. 129, 56

hopp-scýte

(n.)
Grammar
hopp-scýte, a coverlet (?).
Entry preview:

Substitute: <b>hop-scíte, hopp-scýte</b> a bed-curtain, and add Heó (Judith) nam ꝥ heáfod and his hopscýtan abstulit conopeum eius (cf. An. Ox. 7, 365 where conopeum, occurring in the story of Judith, is glossed by wáhreft.

lást

(adj.)
Entry preview:

. ¶ on lást afterwards, at last :-- Heó on lást tiliað tó cwémanne Gode and mannum mid wordum postea in ore suo benedicent Ps. Th. 48, 12. Paulus férde wíde geond þás woruld oð þæt hé on lást becóm intó Rómebyrig, Ælfc. T.

of-wundrod

(n.; adj.; part.)

astonished

Entry preview:

Seó cwén wæs tó ðan swíðe ofwundrod, ðæt heó næfde furþor nǽnne gást, Homl. Th. ii. 584, 18. Maria and Ioseph wǽron ofwundrode ðæra worda, i. 144, 15. [Wurþen men swíðe ofwundred and ofdréd, Chr. 1135; Erl. 261, I.]

ceoler

(n.)
Grammar
ceoler, ceolre; f.

The COLLARthroatguttur

Entry preview:

The COLLAR or throat; guttur Sind gefægnunga Codes on ceolre oððe þrote heora sunt exallationes Dei in gutture eorum, Ps. Lamb. 149, 6

eldra

(adj.)

elder, older sĕnior

Entry preview:

elder, older; sĕnior Heora eldran fæder of their older father, of their grandfather, Bt. 10; Fox 28, 32, MS. Cot; comp. of eald

ge-mét

(n.)
Grammar
ge-mét, es; n.

A meeting, assemblyconventus

Entry preview:

A meeting, assembly; conventus Hí hæfdon ǽlce dæge heora witena gemét they had their meeting of counsellors every day, Jud. Thw. 161, 31

mann-myrþra

(n.)
Grammar
mann-myrþra, an; m.
Entry preview:

A homicide, murderer Þá wíf þe dód áwegáworpnesse heora bearna . . . sýn hý geteald to manmyrðrum habeantur pro homicidis, Ll. Th. ii. 154, 36

Linked entry: myrþra

nǽder-fáh

(adj.)
Grammar
nǽder-fáh, adj.
Entry preview:

Hé wæs on dracan heówe and eall hé wæs nǽdderfáh, Hml. A. 175, 183

un-æþelness

Entry preview:

For 'Dial. 2, 23' substitute Seó aeþelnes heora gebyrda gegearwað þæs módes unæþelnesse solet nobilitas generis parare ignobilitatem mentis, Gr. D. 151, 24

for-gnidennys

(n.)
Grammar
for-gnidennys, -nyss, e; f.

Contritionsorrowcontrītio

Entry preview:

Contrition, sorrow; contrītio Tobrytednys oððe forgnidennys and ungesǽlignys [syndon] on wegum heora contrītio et infēlĭcĭtas [sunt] in viis eōrum. Ps. Lamb. 13, 3

Linked entry: gnidennys