Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wæl-bleát

(adj.)
Grammar
wæl-bleát, adj.

Causing mortal weaknessdeadlymortal

Entry preview:

Causing mortal weakness, deadly, mortal Benne, wunde wælbleáte, Beo. Th. 5443; B. 2725

Linked entry: bleát

ge-andwerdian

(v.)
Grammar
ge-andwerdian, p. ode; pp. od [andweard present]

To presentbring before onepræsentāre

Entry preview:

Ben. 7. Giondweardad præsentātus, Rtl. 4, 28

eáþ-hylde

(adj.)
Entry preview:

Ben. 29, 2: 109, 6. Ðǽre sáwle miht is ðæt heó . . . beó hire eáðhylde, Hex. 40, 4

fnæd

Entry preview:

Ben. 135, 26. Add

ge-myndelíce

(adv.)
Entry preview:

Ben. 34, 12. Gemyndelíce bútan béc gecweden, 38, 10. Gemyndelíce bútan béc gesǽd ex corde recitatus, 34, i. Sý gecweden án rǽding gemyndelíce bútan béc, 36, 20

be-sceáwod

Entry preview:

Ben. 121, 2-15. Seó besceáwode geornfulnyss gemetegað ealle þá missenlicnyssa þises lífes, Nap. 75, 19. Add

út-faru

(n.)
Grammar
út-faru, e; f.

A going outgoing abroad or out of doors

Entry preview:

Ben. 127, 8

æfter-sang

Matins

Entry preview:

Ben. I. 43, 2. Æftersangum matutino, 46, 13. Æftersangas matutinas, Angl. xiii. 428, 904. Substitute:

þeáw-fæst

(adj.)
Grammar
þeáw-fæst, adj.
Entry preview:

Wunige hé mid þeáwfæstumm mannum maneat cum bene moratis hominibus, L. Ecg. P. i. 10; Th. ii. 176, 23. gentle Sumum hé syleþ monna nlilde heortan, þeáwfæstne geþóht, Exon. Th. 299, 28; Crä. 109

þigen

(n.)
Grammar
þigen, e; f.
Entry preview:

Ben. 138, 14. Áwendan úrne swæcc fram unálýfedum, ðigenum, Homl. Th. ii. 374, 5

mylen

(n.)
Grammar
mylen, es; m.

A mill

Entry preview:

Ben. 127, 6. Se mylenham and se myln ðǽrtó, Cod. Dip. Kmbl. iii. 189, 10. Of Eádweardes mylne, 438, 26: 439, 2. Ne mylnum nis álýfed tó eornenne ( on Sunday ), Wulfst. 227, ll

ge-wascan

Entry preview:

Ben. 91, 10. Add

óþer-hwílen

(adj.)
Entry preview:

Ben. I. 92, 16. The passage seems imperfect, and perhaps aliquando has been read for aliquanto and óðer-hwíle should be read for óðer-hwílen. (?)

gát-hyrde

(n.)
Grammar
gát-hyrde, es; m.

A GOAT-HERDcaprārius

Entry preview:

heorde meolc ofer Martinus mæssedæg, and ǽr ðam his dǽl hwǽges, and anticcen of geáres geógoþe, gif he his heorde wel begýmeþ de caprario : caprārio convĕnt lac grĕgis sui post festum Sancti Martini, et antea pars sua mesguii, et caprĭcum annĭcŭlum, si bĕne

þá

Entry preview:

Add Be ðǽm wæs swíðe wel gecweden ðurh ðone wítgan ... ðǽ cwæð se wítga unde bene per prophetam dicitur, Past. 409, 33. <b>II,</b> add :-- Him þá etendum, Mk. 14, 22.

ono

(con.)

if

Entry preview:

if Ono nú ðæt wíf wel gedyrstgade si igitur bene praesumsit, Bd. 1, 27; S. 494, 19.

seonu-dolh

(n.)
Grammar
seonu-dolh, es; n.
Entry preview:

A wound of a sinew Benna weallaþ, seonodolg swátige. Andr. Kmbl. 2811; An. 1408

be-nídan

(v.)
Grammar
be-nídan, [ p. de To compel
Entry preview:

Mín sár (m)é benét tó segen dolor me compellit dicere, Angl. xi. 110.]

ge-þafung

Entry preview:

Ben. 57, 5.

frǽcne

(adj.)
Grammar
frǽcne, adj.

Grievousdiredangerousdīrusperīcŭlōsus

Entry preview:

Ben. 50, 10; Ps. Grn. ii. 149, 10. Ðæt hí ne þorftan in swá frǽcne síþfætt feran ne tam perīcŭlōsam peregrīnātiōnem adīre dēbērent, Bd. 1. 23; S. 485, 37