blód-wíte
Blood ⬩ sanguis
Entry preview:
[blód, wíte mulcta] Blood; sanguis Ná ic gegadrige gesamnunga heora of blódum oððe of blódwítum non congregabo conventicula eorum de sanguinibus, Ps. Lamb. 15, 4
Linked entry: wíte
þurhtogenness
A religious reading in monasteries ⬩ especially after meals ⬩ collatio
Entry preview:
A religious reading in monasteries, especially after meals; collatio Þurhtogenessa and gesetnessa heora lífes conlationes patrum et instituta vile eorum, R. Ben. Interl. 118, 7
wyrdness
Condition ⬩ state
Entry preview:
Condition, state Se godcunda foreþonc heaþeraþ ealle gesceafta ðæt hí ne móton tóslúpan of heora endebyrdnesse (wyrdnesse,v. l.), Bt. 39, 5 ; Fox 218, 32
forca
Entry preview:
Ðá cwelleras tugon þá gléda under ðæt bedd, and wiðufan mid heora forcum (cf. geaflum, l. 5) hine ðýdon. Hml. Th. i. 430, 11. Add:
fore-setnes
Entry preview:
Hé nǽfre þá foresetenesse his munuchádes ánforlét (cf. hé heóld his mune[c]lice ingehýd, Hml. Th. ii. 506, 13), Bl. H. 219, 32. Add
for-hogd
Despicable ⬩ contemptible
Entry preview:
Þá burhware him wǽron for heora ungeleáfan swíþe forhogde and ungecorene, Bl. H. 77, 28
Linked entries: -hogd for-hogdlíce for-hogod for-hycgan
ge-betron
Entry preview:
Preóstas . . . mid heora modes gebetron (with the superior condition of their mind? Cf. betera as substantive ?) witon wel hwæt byð lamentum, Angl. viii. 313, 12
Linked entry: betera
híw-ness
Beauty ⬩ fairness
Entry preview:
Beauty, fairness Sindon óðre wíf ... heora líc bið on marmorstánes hwítnysse (híwnesse, v. l.) aliae sunt mulieres ... specioso corpore quasi marmore candido, Nar. 38, 10
on-smiring
Entry preview:
Anointing Þæs hâlgan eles môton ealle crîstene men notian tô heora freónda onsmyrunge sancto oleo omnibus uti christianis in suorum necessitate unguentes, Chrd. 80, 19
scipe
Entry preview:
Add Hé nán þing him sylfum of his campdómes scipe on his seóde ne heóld, Hml. S. 31, 55. [v. N. E. D. shipe.] add:
Linked entry: beór-scipe
rím-getæl
A number
Entry preview:
Drihten lét weaxan eft heora rímgetel, 166, 29; Gen. 2755
lobbe
A spider
Entry preview:
Th. 89, 10, anlícast geongewefran ðonne hió geornast biþ ðæt heó áfǽre fleógan on nette], Ps. Lamb. 89, 9.
mýdrece
A chest
Entry preview:
Heó becwiþ him twá mýdrecan, and ðǽr aninuan án bedreáf, eal ðæt tó ánum bedde gebyreþ, 536, 24 : 537, 26. vi. midreca, 430, 2. Múdrica loculos, Jn. Skt. Lind. 12, 6
un-brád
Not broad ⬩ narrow
Entry preview:
Not broad, narrow Eall swá brád seó sunne is swá eall eorðan ymbhwyrft, ac heó þingð ús swýðe unbrád, Lchdm. iii. 236, 8. Se unbráda þistel scolimbos, Wrt. Voc. i. 69, 12.
wulfes-camb
Wild teazle
Entry preview:
Heó hafaþ leáf swá wulfes-camb, 278, 14. Wið eágena dymnesse nim wulfes-camb neoðeweardne, iii. 4, 19
dirne-geligere
Entry preview:
Mid þǽm heó hæfde diernegeligre quem flagitiose cognitum, Ors. 3, 11; S. 148, 3. Dernegiligero adulteria, Mk. R. 7, 21. Dernegiligru and arognisse, 8, 38. Tó dernegiligrum, 10, 11
ge-menged
Entry preview:
Sum cyn is gecweden epicena, þæt is on Léden promiscua and on Englisc gemenged hic corvus ðes hremn swá hwíeðer swá hit byð swá hé, swá heó, Ælfc. Gr. Z. 19, II
ge-bræceo
Entry preview:
Heó gebrǽceo út átýhð, 12
geat-weard
Entry preview:
Heó becóm tó þám mynstre . . . þá eóde se geatweard tó þám abbode, and cwæð him tó : ' Fæder, hér is cumen . . . ' Hml. S. 33, 136. Wæs ðǽr swiþe egeslic geatweard, ðæs nama sceolde beón Caron, Bt. 35, 6; F. 168, 18. Add
ge-þynnian
Entry preview:
Add: to make or to become thin (of a person) Hé ne oncneów hí ná, for þám heó wæs swíðe geþynnod, Hml. S. 33, 236. to lessen, diminish, wither Smyre mid gáte geallan, ealle þá nebcorn hé áclǽnsað and ealne þone wom hé geðynnað, Lch. i. 348, 26.