a-wyrgednes
A cursedness ⬩ wickedness ⬩ a curse ⬩ reviling ⬩ malignitas ⬩ maledictio
Entry preview:
A cursedness, wickedness, a curse, reviling; malignitas, maledictio Ðæs mid awyrgednesse [of awyrgednysse, Ps. Spl. C.] múþ full is cujus maledictione os plenum est. Ps. Lamb. second 9, 7 : 13, 3 : Deut. 11, 29: Th. Diplm. A. D. 970; 243, 16
Linked entry: a-wirgnis
and-lang
Entry preview:
Add: with gen. Ollonc ðæs gemǽrheges . . . úp ollonc streámes, C. D. vi. 234, 1, 6. with acc. Wrít ðis andlang ðá earmas, Lch. iii. 38, 29. as adverb Wende þé þonne .iii. sunganges, ástrece þonne on andlang, Lch. i. 400, 10
beorht-hwíl
Entry preview:
On beorhthwíle in puncto, An. Ox. 3247. Hí wurdon ábitene on ánre beorhthwile, 2370, note. On ánre berhthwíle uno momenta, Ll. Th. ii. 172, 33: R. Ben. 20, 5. Breohthwíle, Gr. D. 150, 13. Breohthwíle (bearht-, v. l.), 160, 23. Add:
bóc-stæf
Entry preview:
Bócstæf hoc gramma, An. Ox. 18 b, 45. Ne cúþe hé nǽnige bócstafas (nequaquam litteras noverat), ac swáþeáh hé gebohte him sylfum þá béc þæs hálgan gewrites, and bæd ꝥ man rǽdde þá béc beforan him. Gr. D. 281, 22. Add:
biren
A she-bear
Entry preview:
A she-bear Ursa, ꝥ is on úre geðeóde byren ... Bebeád seó fǽmne þǽre byrene ... and seó byren hine lét gangan, Shrn. 47, 1-7. In loco que vocitatur birene-feld, C. D. ii. 76, 7. Byrene urse, Kent. Gl. 606
cwíþ-ness
Entry preview:
Gecyrran tó cwíðnesse þǽre sóðan dǽdbóte ad lamentum poenitentiae redire, Gr. D. 257, 5. Hé sealde hine sylfne in wóp and in cwíðnesse sese in lamentis dedit, 207, 8. In hefige cýþnesse (cwíðnesse, v. l.) in gravibus lamentationibus, 120, 7. Add
Linked entry: cýþ-ness
drugung
Entry preview:
and add Seó lange drúgung (drúwung, v. l.) mid mycelre hǽte bærnde þá eorðan aestu nimio terram longa siccitas exurebat, Gr. D. 210, 16. Hit wæs ǽr þǽr singal drúwung, and sóna æfter þám cóm geþuhtsum rén, Shrn. 113, 20
feoh-gestreón
Entry preview:
Feohgestreón enteca (pecunia, lxiii. n. 17), Lch, i. lix, 1. Hé forlét þá scríne his feohgestreónes scrinium deseruit, Gr. D. 52, 7. Þú wéndest þæt þínra feohgestreóna ende ne gewurde, Wlfst. 260, 22. Feohgestreón gazas, Wrt. Voc. ii. 42, 37. Add
flogettan
to fly about ⬩ flutter ⬩ volitare ⬩ to be uncertain ⬩ waver ⬩ vacillate
Entry preview:
D. 100, 19. to be uncertain, waver, vacillate Sélre ys on eádmódrum trum faran þænne hangendum gráde on heágrum flogettan (fluctare), Scint. 205, 18
flot
Entry preview:
beóð ádtúgude, Scint. 179, 15. Swá ðæt ðonne hit bið full flód and ðæt scip bið á-flote ita ut natante naue in flumine cum plenum fuerit, C. D. iv. 24, 1. Add
for-legenes
Entry preview:
For intingari dyrnre forlegenesse (dyrneforlegenesse, v. l.), Bd. 4, 5; Sch. 379, 8. Ásliden in forlegenesse, Gr. D. 241, 15. Unálýfedre forlegenesse, Bd. 2, 5; Sch. 133, 9. Þurh dyrne forlegennesse (-legenesse, v. l.), 1, 27; Sch. 87, 22. Add
Linked entry: for-legness
ge-hygd
Entry preview:
Ps. Srt. ii. 202, 17. Úrum gehygdum nostris sensibus 201, 3. Mé þinceþ ꝥ in þám gehig-dum þyses hálgan weres wǽre Heliseus gást ego sancti viri praecordiis Elisaei spiritum video unesse Gr. D. 130, 9. Add
ge-bríwan
Entry preview:
To make into pottage (v. briacute;w), make (pottage) Gebríw wel swíþne bríw mid hwǽtemelwe, Lch. ii. 354, 11. Beren breaacute;d, clǽne níwe buteran and niacute;we beren mela oððe grytta tógædre gebríwed swá coacute;cas cunnon, 220, 11
Linked entry: bríwan
ge-cígednes
Entry preview:
Dele second passage, and add: a call, summons Seó stefn sume hwíle geswigode tó his gecígednysse and hine eft genemde, Gr. D. 53, 8. v. ge-cigan; II. 2. a name or appellation Gecíednysse uocabulo, i. nomine, An. Ox. 1503
ge-eáþmódgian
Entry preview:
God hine geeáðmódað (-æád-, v. l.) ꝥ hé gehýreð þára béne exaudire preces dignatur Deus, Gr. D. 70, 17. Críst giéðmódade (humiliavit) hine seolfne, Rtl. 21, 26. Ðg ðe hine suelc lytel cild geéðmódade (humiliaverit), Mt. p. 18, 5. Add
godwræc-lic
Entry preview:
Sacrilegious Ꝥ hé náme æt his handa ꝥ húsl þǽre godwræclican (-wræt-, -wret-, v. ll.) gehálgunge ut ex ejus manu sacrilegae consecrationis communionem perciperet, Gr. D. 238, 12.
hreóf-lic
Entry preview:
Substitute: Leprous, as epithet of a disease Sió hreóflice elephantinosa, Wrt. Voc. ii. 33, 6. Hreóflic regalis (morbus ), An. Ox. 18 b, 79. Hreóflicum elephantino (tabo ), 7, 262. Cniht geþreád mid þǽre hreóflican ádle ( morbo elephantino ), Gr.
mægden-lic
Entry preview:
Onféng heó þis bebod ꝥ ; heó náht ofer ꝥ ne dyde leóhtlices ne mægdenlicere wísan oððe merwelicre mandatum accepit, ut nihil ultra leve et puellare ageret Gr. D. 287, 20. Gesáwon hí cuman mycel mǽdenlic werod, Hml. S. 7, 251. Add
norþ-healf
Entry preview:
On norðhealfe þæs híredes mearc, C. D. B. iii. 15, 12. Hé is bebyrged on ðá norðhealfe on Sc̃e Paulus postice, Chr. 976; P. 122, 14. Hí gelógodon Sc̃e Ælfeáges líchaman on norðhealfe Xp̃e es weófodes, 1023; P. 156, 23. Add
or-treówe
Entry preview:
D. 331, 28