Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-weddendlic

(adj.)
Grammar
be-weddendlic, adj.
Entry preview:

Relating to espousals Beweddendlice spon*-*salia, An. Ox. 1122

Linked entry: -weddendlic

be-wépendlic

(adj.)
Grammar
be-wépendlic, adj.

Lamentabledeplorable

Entry preview:

Lamentable, deplorable Bewépendlic atratus, lugubris, Hpt. 31, 14, 370: 17, 463. Bewépendlic gewéd deflenda dementia, An. Ox. 40, 1. Hú earn, and hú bewépendlic is þǽra manna líf, þe ofer ꝥ riht onginnað, Hml. A. 146, 66

bisene

(adj.)
Grammar
bisene, adj.

Blind

Entry preview:

Blind On þǽre tíde hé wæs bysne (bysene, v. l.); þá sealde Drihten him gesyhðe, Gr. D. 275, 3. He áwrít róde tácen ofer þæs bysenan (blindan, v. l. ) mannes eágan, and seó nine þǽre blindnysse gewát fram hám eágum, 77, 28. Tuoege bisene ł blinde duo

bisig

(adj.)
Grammar
bisig, adj.

Busyoccupied

Entry preview:

Busy, occupied Oft bið seó sáwul on ánum þinge swá bysig, ꝥ heó ne gýmð hwá hyre gehende bið, þeáh ðe heó on lócie, Hml. s. 1, 217. Se bisceop wæs bysig mid þám cynincge, 21, 235. Mín dohtor is nú swiðe bisy ymbe hyre leornunge, Ap. Th. 20, 5

biter-lic

(adj.)
Grammar
biter-lic, (?); adj.

Bitter

Entry preview:

Bitter Áterlicum oððe biter[licum] gorgoneo, Wrt. Voc. ii. 41, 56

be-sceáwiendlic

(adj.)
Grammar
be-sceáwiendlic, adj.

Contemplative

Entry preview:

Contemplative Besceáwendlicre contemplativae, An. Ox. 991

be-lífed

(adj.)
Grammar
be-lífed, adj.
Entry preview:

Endowed with belief, having belief Theodosius ful-líce on God wæs belýfed, Hml. S. 23, 412. Maria and Martha wǽron twá geswystru swíðe on God belýfede, Hml. Th. i. 130, 5. Cf. ge-lífed

bén-lic

(adj.)
Grammar
bén-lic, adj.
Entry preview:

That may be entreated Boenlic uæs ðú deprecabilis esto, Rtl. 172, 39

bénlíce

(adv.)
Grammar
bénlíce, adv.
Entry preview:

Suppliantly Boenlíce ué biddað suppliciter exora-mus, Rtl. 103, 24

blíþe

(adv.)
Grammar
blíþe, adv.
Entry preview:

Drihten on middangearde blíðe wunode, Bl. H. 9, 35. Gif wé blíþe and rúmmódlíce hí dǽlan willaþ earmum mannum, Bl. H. 51, 10. Þæt hé blíþe þæs earman líchoman gefylle, 37, 29. Ꝥ hí blission blíþe mid Xp̃e, Chr. 1036; P. 158, 29. Add

blíþe-lic

(adj.)
Grammar
blíþe-lic, adj.

Gentlepleasant

Entry preview:

Gentle, pleasant Blíðelicum iocce blando jugo, Rtl. 108, 19. Blíðelicum égum ðínes árfæstnisse serenis oculis tuae pietatis, 123, 3

blóstm-bǽre

(adj.)
Grammar
blóstm-bǽre, adj.

Floweryblooming

Entry preview:

Flowery, blooming (lit. or fig.) Blóstmbǽre floriferum, blóstmbǽres florigeri, Wrt. Voc. ii. 149, 53, 54. Blóst(m)bǽre florulenta, florida (tellus), An. Ox. 812. Ðeós blóstmbǽre stów locus iste florifer, Hml. Th. ii. 352, 31. Ðá blóstmbǽran juguðe floridam

blówend-lic

(adj.)
Grammar
blówend-lic, adj.

Flowery

Entry preview:

Flowery Þá blówendlican floralia, Wrt. Voc. ii. 149, 51

bleó-fæst

(adj.)
Grammar
bleó-fæst, adj.

Beautifulpleasant

Entry preview:

Beautiful, pleasant

blind-boren

(adj.)
Grammar
blind-boren, adj.
Entry preview:

Born blind Égo ðæs blindborenes, Jn. L. 9, 32

beorht

(adj.)
Grammar
beorht, adj.
Entry preview:

Hé áwrát muneca regol mid beorhtre sprǽce, Hml. Th. ii. 186, 17. Heó hæfde seofon síþum beorhtran sáule þonne snáw, Bl. H. 147, 17. Þá beorhtestan wununga, Ll. Th. ii. 398, 32. Add

beorht-blówende

(adj.)
Grammar
beorht-blówende, adj.
Entry preview:

Bright-blooming Ful æcer fódres beorht-blówende, Lch. i. 404, 9

Linked entry: blówan

beót-lic

(adj.)
Grammar
beót-lic, adj.

Threateningarrogant

Entry preview:

Threatening, arrogant Hé sende tó þám cyninge beótlic ǽrende, ꝥ hé ábúgan sceolde tó his manrǽdene, Hml. S. 32, 44

brægen-seóc

(adj.)
Grammar
brægen-seóc, adj.

Brain-sickfranticmad

Entry preview:

Brain-sick, frantic, mad Brægenseóc (bregen-, Hpt. Gl. 514, 31) freneticus. An. Ox. 4668. Brægensécne (-seócne, Hpt. Gl. 520, 67) freneticum, 5011

breáþ

(adj.)
Grammar
breáþ, adj.

Brittle

Entry preview:

Brittle Se wyrttruma byð breáþ and tídre þonne hé gedríged byð, and þonne hé tóbrocen byþ hé rýcþ, Lch. i. 260, 7

Linked entry: bríþel