Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mǽsc-wyrt

Grammar
mǽsc-wyrt, máx-wyrt, e; f.

Mash-wortthe wort in the mash-tub

Entry preview:

picce máxwyrt on gemang, 1, 38; Lchdm. ii. 96, 18

blǽc-ern

(n.)
Grammar
blǽc-ern, es; n.

Literally a lamp or candlestick, also the light itselfverbum de verbo, candelabrum, etiam candela, lucerna

Entry preview:

Ne menn blǽcern in beornaþ men do not light a candle [lucernam], Mt. Kmbl. Rush. 5, 15. Blǽcern fótum mínum lucerna pedibus meis, Ps. Th. 118, 105

Linked entry: blác-ern

ge-met-fæst

(adj.)
Grammar
ge-met-fæst, adj.

Moderate, modestmoderatus, modestus

Entry preview:

Moderate, modest; moderatus, modestus Ne hie ðám geþyldegum and ðám gemetfæstum simble ne wuniaþ neither do they always dwell with the patient and moderate, Bt. 11, 1; Fox 34, 3. Sió is swíðe gemetfæst she is very modest, 10; Fox 28, 20.

yntse

(n.)
Grammar
yntse, yndse, an; and ynts (?), e; f.
Entry preview:

alwan áne yntsan tó, ii. 60, 5: 190, 9. Áne ynsan, iii. 74, 19. Ǽlc wífmon hæfde áne yndsan goldes uxores singulas auri uncias, Ors. 4, 10; Swt. 196, 21. Fíftig yntsena seolfres quinquaginta siclos argenti, Deut. 22, 29.

Linked entries: entse yndse

glædlíce

(adv.)
Entry preview:

Add: with feelings of gladness, cheerfully, joyously Manna gehwylc tó weorðunge his Drihtne tó góde þæs þe hé mæge wordes and dǽde glædlíce ( hilariter ) ǽfre, Ll. Th. i. 424, 22.

íþe-lic

(adj.)
Grammar
íþe-lic, adj.
Entry preview:

easy to do Hú iéðelic bið tó forgiefenne sió geðóhte synn, Past. 419, 10.

Linked entry: eáþe-lic

freoðo-wong

(n.)
Grammar
freoðo-wong, es; m.

A peaceful plainpācis campus

Entry preview:

A peaceful plain; pācis campus Freoðowong ðone ofereódon they went over the peaceful plain, Beo. Th. 5910; B. 2959

hund-wealh

(n.)
Grammar
hund-wealh, es; m.
Entry preview:

A servant to attend to dogs Hundwæalh canum servitor, Æltc. Gl. 8; Som. 56, 110; Wrt. Voc. 18, 58

in-belúcan

(v.)
Grammar
in-belúcan, p. -leác

To shut

Entry preview:

To shut Ðá ða duru inbeleác æfter him then he shut the door after them, Blickl. Homl. 217, 26

Linked entry: be-lúcan

náwiht-fremmend

Grammar
náwiht-fremmend, náht-fremmend, es; m.

One who does evil

Entry preview:

One who does evil Genere mé fram níðe náht-frernmendra eripe me de operantibus iniquitatem, Ps. Th. 58, 2

níþ-hete

(n.)
Grammar
níþ-hete, es; m.

A malignant foe

Entry preview:

A malignant foe Léton ðone hálgan bídan burh-wealle néh, his níþhetum, nihtlangne fyrst, Andr. Kmbl. 1667; An. 836

Sweó-ríce

(n.)
Grammar
Sweó-ríce, es; n.
Entry preview:

Sweden Ðone sélestan sǽcyninga ðara ðe in Swió*-*ríce sinc brytnade, Beo. Th. 4755; B. 2383: 4983; B. 2495

Linked entry: Sweó-land

tǽlleáslíce

(adv.)
Grammar
tǽlleáslíce, adv.

Blamelessly

Entry preview:

Blamelessly Ðonne stæpþ se sacerd suíðe tǽlleáslíce on ðone weg tunc sacerdos irreprehensibiliter graditur, Past. 13; Swt. 77, 19

wíþig-will

(n.)
Grammar
wíþig-will, es; m.

A spring by which willows grow

Entry preview:

A spring by which willows grow On ðone fúlan wylle . . . on wýðigwylle, Cod. Dip. Kmbl. vi. 213, 16-21

wóh-fremmende

(n.; adj.)
Grammar
wóh-fremmende, adj. (picpl.) : or wóh-frernrnend, es; m.

Wrongdoingwrong-doer

Entry preview:

Wrongdoing; or a wrong-doer Nalles sorgode hwæþer mihtig Drihten ámetan wolde wrece be gewyrhtum wóhfremmendun., Met. 9, 36

Linked entry: fremman

wyrgan

(v.)
Grammar
wyrgan, p. de

To worrystranglethrottle

Entry preview:

To worry (as an animal does), strangle, throttle Wyrgeþ vel smoraþ st[r]angulat, Wrt. Voc. ii. 121, 32

firgen-beorh

Entry preview:

ðone feórdan æcer æt Feregenne, C. D. iv. 264, 12.)

Linked entry: fergen-berig

niþer-lecgung

(n.)
Grammar
niþer-lecgung, e ; f.
Entry preview:

A laying down, deposition Nyþerlecgunge líchaman Hǽlendes úres wé wyrþiaþ depositionem corporis Saluatoris nostri celebramus, Angl. xiii. 421, 801

Linked entry: lecgung

mis-scrýdan

(v.)

to clothe improperly

Entry preview:

to clothe improperly Bindaþ ðone misscrýddan ( the man who had not on the wedding garment ), Homl. Th. i. 530, 13

bi-hreósan

(v.)
Grammar
bi-hreósan, p. -hreás, pl. -hruron; pp. -hroren

To rush down, coverruere, obruere, incidere

Entry preview:

To rush down, cover; ruere, obruere, incidere Hríme bihrorene covered with rime, Exon. 77 b; Th. 291, 4; Wand. 77

Linked entry: bi-hroren