ge-dæft
Entry preview:
Gentleness, meekness Gáð tó þæs wyrtgeardes geate and mid gedæftum (tranquille) biddaþ and mid bletsunge nimaþ, Gr. D. 202, 12
Linked entry: -dæft
gif-heal
Entry preview:
Hé healreced hátan wolde gewyrcean . . . and þǽr on innan eall gedǽlan . . . swylc him God sealde, B. 68-72
rót
Entry preview:
Add Þǽr wæs mǽst ꝥ rótoste ꝥ wæs on Ængla lande on þám twám gefylcum, Chr. 1052 ; P. 175, 25
hlyst
hearing ⬩ hearing ⬩ listening
Entry preview:
Th. 91, 3. the action of intent hearing, listening Hé ábeád for þǽre duguðe deóp ǽrende . . . hlyst wæs þǽr inne (there was attentive hearing given), Az. 169. Hlyst ýst forgeaf, An. 1588. Þonne swíað hé and hlyst gefeð, Ph. 143
hlinian
to recline ⬩ to lean
Entry preview:
Hé æt gereordum hlenode on þæs Hǽlendes bearme, Shrn. 32, 18. Se ele gewǽtte þone flór þǽre stówe þe hí on hlinedon (incubuerant), Gr. D. 160, 14. Hlioniga (hlinig, L., site, W.
wyrd
Entry preview:
Of þǽre wyrde (ex quo ejus uno facto) þæs weres wé geleornodon ꝥ wé gelýfdon eallra óþra weorca, 248, 4.
ge-scippan
Entry preview:
Þǽre gecynde ðe heó tó gesceapen wæs, Bt. 25 ; F. 88, 7.
fearr
Entry preview:
Et suovetaurili(a) oðða þá þe æt þǽm geldum þǽr wæs swín and sceáp and fear, 31, 35: Bl. H. 199, 7. Fearr, Wrt. Voc. i. 287, 59. Hwæþer gé sién strengran ðonne leó oððe fearr, Bt. 32, 1; F. 114, 26. Sum módig fearr wearð ángencga . . .
ge-hende
Entry preview:
Ús þincð þæt hit sý þám tíman swýðe gehende, 79, 12. marking kinship, association, &c. Þá Judéiscan ðe on Críst gelýfdon wǽron him gehendor ðurh cýððe. þǽre ealdan ǽ. Hml. Th. i. 106, 19
bútan
Entry preview:
Þætte nán búton þǽre gesomnunga ne sié, Bt. 24, 4; F. 86, 3. ꝥ Þá eálond út on gársecge bútan Breotone insulas ultra Brittaniam in oceano, Bd. 1, 3; Sch. 15. 6. Hé ne mihte búton ðám hrófe ácuman, Hml.
hand-gift
Entry preview:
Add: — Næs þǽr gefremed firen æt giftum, ac þǽr Hálig Gást handgift sealde. [The passage seems based on Mt. i. 20: Noli timere accipere Mariam conjugem tuam; quod enim in ea natum est, de Spiritu Sancto est.
lettan
Entry preview:
Ox. 8b, 6. the action from which one is hindered given in genitive Wé þé þæs nú nellað lettan þæs þú ǽr geþóht hæfdest propositi tui ortnonomias dirumpere nolumus, Guth. Gr. 123, 20
heofon
firmament ⬩ happiness ⬩ a ceiling
Entry preview:
Þá steorran synd fæste on þǽre heofene; þæt (what) menn geseóð feallan of þǽre heofone, swylce hyt sýn steorran, hyt beóð spearcan, Angl. viii. 320, 31: Cri. 940.
Linked entries: heofone heofon-lic
ge-þwǽre
Entry preview:
Þǽr beóð geþwǽre sáwul and líchama, þe nú on ðisum lífe him betweónan winnað, 11. Manega gesceafta beóþ swá geþwǽra ꝥte nó ꝥ án ꝥ hí magon geféran beón, ac heora furþum nán búton óþrum beón ne mæg, Bt. 21; F. 74, 17.
láf
Entry preview:
Add: Þǽr Alexandres láf wæs and his sunu, Ors. 3, 11; S. 148, 31. Of wífe ł hláfe seofa bróðra de uxore septem fratrum Mt. p. 19, 6. Ꝥte lǽda bróðer his láf tó wíf þæs ut ducat frater ejus uxorem illius Mt. L. 22, 24
eáca
Entry preview:
Z. 107, 3. something in excess, overplus In þǽre tócnáwnesse ǽgðres gedáles weaxeþ se éca (cumulus) þæs edleánes, Gr. D. 311, 12. <b>II a.</b> with numbers, more :-- Ehta fóta and lytel eáca, Lch. ii. 218, 24.
ge-cýþan
Entry preview:
Add: to become known Þurh witena sægena ús gecýðde se mǽra nama ( celebre nomen innotuit ) þæs árwyrðan weres, Gr. D. 179, 11
nergend
Entry preview:
Þis is þæs ælmihtigan Dryhtnes sylfes múðes cwide . . . 'Ic eom se ælmihtiga Dryhten and eallra gásta nerigend," Verc. Först. 121, 8. Add
on-scendan
Entry preview:
to put to shame, confound, mock Þǽr wæs onscynded manna heortena heardnes hominum duritia confunditur, Gr. D. 194, 6. See preceding word
á-súgan
Entry preview:
Ic hét hié gebindan ðæt hié on niht wǽron from þǽm wyrmum ásogone ut nocte a serpentibus consumerentur, Nor. 16, 26. Add