ge-warenian
Entry preview:
Ic eów warnige ... ꝥ gé eów gewarnion, and geornlíce gýmon hwǽr se móna beó, 329, 20. <b>II a.</b> to be on one's guard against something :-- Ǽlc gleáw mód hit gewarenaþ wiþ heora þreáunga, Bt. 7, 2; F. 18, 24.
ende-byrdnes
a row ⬩ series ⬩ a rank ⬩ grade ⬩ degree ⬩ rank ⬩ position ⬩ degree ⬩ an order ⬩ order ⬩ order ⬩ order ⬩ method ⬩ regulation ⬩ ordering ⬩ an injunction ⬩ ordinance
Entry preview:
Ná be gebyrdum ánum þis is tó healdenne, ac be ealles mynstres endebyrdnysse, R. Ben. 12, 18. Hé sý onfangen on úteweardre endebyrdnesse in ultimo gradu recipiatur, 53, 11.
forad
Broken ⬩ weakened ⬩ void ⬩ fractus ⬩ lăbĕfactus
Entry preview:
Gif ða earmscancan beóþ begen forade if the arm-bones be both broken, 55; Th. i. 94, 26. Beó ðæt ordál forad let the ordeal be void, L. Ath. i. 23; Th. i. 212, 9: iv. 7; Th. i. 228, 1
and-fenge
Entry preview:
Ðeós hýrsumnes bið Gode antfenge, R. Ben. 20, 17. Úre gebeda beóð andfenge, 45, 21; Bl. H. 113, 28. Andfænge, Shrn. 74, 2. Eádigra fædra and Gode &fengra, Bd. 4, 17; Sch. 433, 7. Ic beó andfengra mínum cyninge, Hml. Th. i. 594, 12.
a-dimmian
To dim ⬩ darken ⬩ obscure ⬩ make dull ⬩ obscurare
Entry preview:
To dim, darken, obscure, make dull; obscurare Ðeáh heora mód sie adimmad though their mind be obscured, Bt. 24, 4; Fox 84, 28: Ps. Th. 68, 24
eáu-fæstnys
Firmness in the law, religion, devotion ⬩ relĭgio
Entry preview:
Firmness in the law, religion, devotion; relĭgio Be eáufæstnysse and wundorlícre árfæstnysse Óswaldes cyninges de relĭgiōne ac piĕtāte miranda Osualdi rēgis, Bd. 3, 6; S. 528, 2
leás-spell
fiction ⬩ fable
Entry preview:
Be swylcum menn leásspell secgaþ de qualibus fabulæ ferunt, Bd. 4, 22; S. 591, 26
ge-siglan
Entry preview:
To sail, accomplish a journey by sailing Hé siglde be lande swá swá hé meahte on feówer dagum gesiglan. Ors. l, l ; S. 17, 17: 20: 13
Linked entries: seglan ge-seglian
mæþel-friþ
Entry preview:
Peace secured by law at a public assembly, the violation of which had to be compensated twofold Ciricfriþ II. gylde; mæthlfriþ II. gylde, Ll. Lbmn, 3, 6
ofer-standan
Entry preview:
be, above Þæt ofer his reliquias heofenlic leóht ealle niht wæs oferstandende ut super reliquias eius lux caelestis tota nocte steterit, Bd. 3, 11 ; Sch. 235, 9
losian
To perish ⬩ be lost ⬩ stray ⬩ escape
Entry preview:
Ðæt sǽd ðe feóll be ðam wege mid twýfealdre dare losode [perished], Homl. Th. ii. 90, 14. Ðá losade hió him sóna she was at once lost to him, Bt. 35, 6; Fox 170, 15. Hé onweg losade he escaped, Beo. Th. 4199; B. 2096.
Linked entry: lorian
tó-stician
To stab to pieces ⬩ wound severely by stabs ⬩ destroy by thrusts
Entry preview:
To stab to pieces, wound severely by stabs, destroy by thrusts Funde he hiene ǽnne be wege licgan mid sperum tósticad healfcucne invenit in itinere solum relictum, confossum vulneribus et extrema vitae efflantem, Ors. 3, 9; Swt. 128, 14
Linked entry: tó-stingan
middel
Middle
Entry preview:
Middle Be midelen streáme in mid stream, Cod. Dip. Kmbl. iii. 385, 15. Se midlesta finger the middle finger, L. Alf. pol. 58; Th. i. 96, 3. Be ðam midlæstan ( the third in a list of five names ) is nú tó secgenne, Bd. 4, 23; S. 594, 15.
wǽpen-hete
Armed hate ⬩ hate that resorts to arms
Entry preview:
Armed hate, hate that resorts to arms Æðele sceoldon ðurh wǽpenhete weorc þrowian the noble ones were to be slain by their foes, Apstls. Kmbl. 159; Ap. 80
mis-fón
to fail to take ⬩ to mistake
Entry preview:
to fail to take, to mistake Ic hwílum gecoplíce funde ac ic nú gerádra worda misfó once I readily invented, but now I fail to get appropriate words, Bt. 2; Fox 4, 9. Be ðǽm ðe on cyricean misfón.
Linked entries: mis-cirran fón
un-rím
Innumerable ⬩ incalculable ⬩ not to be numbered ⬩ an immense, incalculable good
Entry preview:
Ðǽr is máðma hord, gold unríme, Beo. Th. 6016; B. 3012. Mid ða unríman mænigeo innumerabilis multitudo, Bd. 5, 12; S. 628, 4. Wǽron on ðyssum felda unríme gesomminge erant in hoc campo innumera conventicula, S. 629, 24.
cweden
Entry preview:
of cweðan
dǽl
- Wrt. Voc. ii. 104, 79
Entry preview:
Be dǽle somewhat, in some measure Bútan hit gelimpe þæt man be dǽle (aliquid ) rǽdinga gescyrte, R. Ben. 36, 4: 94, 6. Hí be dǽle hí gereordodon, Hml. S. 23, 240. Nim hunig be dǽle take a little honey, Lch. iii. 58, 30.
healfunga
By halves, partially, imperfectly
Entry preview:
By halves, partially, imperfectly Ðe shundredes ealdor geneálǽhte ðam Hǽlende ná healfunga ac fulfremedlíce this centurion did not approach the Saviour by halves, but fully, Homl. Th. i. 126, 23.
bealdian
To be brave ⬩ bear oneself bravely ⬩ strenue vel fortiter se gerere
Entry preview:
To be brave, bear oneself bravely; strenue vel fortiter se gerere Swá bealdode bearn Ecgþeówes thus the son of Ecgtheow bore himself bravely, Beo. Th. 4360; B. 2177