feorh-seóc
Entry preview:
Add:
ge-fére
A society
Entry preview:
A society
fird-faru
Entry preview:
Frig ǽlces woruldlican weorces búton ðám ðe eallum folce gæméne is, ðót is fyrdfara, sig hit on scipfyrde, sig hit on landfyrde, C. D. iv. 51, 18. and add
fram-fær
Entry preview:
A going away, departure Se hálga wer wende áweg fram ðǽre stówe ... se preóst stód fægnigende ðæs óðres framfæres, Hml. Th. ii. 164, 3. Ic ðé bebeóde þæt ðú ( a dragon ) gewíte of ðyssere stówe, and far tó wéstene ... and þú nánum men on ðínum framfære
Linked entry: fær
getæl-fers
Entry preview:
Ferse that depends on the number of feet Mid getelferse ł syxfétum catalectico uersu, An. Ox. 127
ge-fær
Entry preview:
On gefere in profectione, Bl. Gl. Oð þára Israhéla bearna gefære of Egyptum, Angl. xi. 9, 8. Add
ge-fáh
Entry preview:
Substitute: <b>ge-fáh;</b> adj. Exposed to the hostility of a slain man's friends because of the murder, at feud Be manslihte ... Gif of þǽre óðre mǽgðe hwá wrace dó on ǽnigum óðrum men bútan on þám rihthanddǽdan, sý hé gefáh wið þone cyning
ge-fére
Entry preview:
A companion Be Aþelbaldes gefére . . . Aþelbaldes gefére, þæs nama wæs Ecga, wæs fram þám áwyrgedan gáste unstille, Guth. 60, 9-13. Be Aþelbaldes gefére . . . cóm Æþelbaldes geféra þæs nama wæs Ova, 66, 20. Gefére comitem, Wrt. Voc. ii. 23, 42
ge-fére
Entry preview:
Take here passages under <b>ge-fér</b> in Dict., and add Gegilda . . . his gegilde eft mid eahta pundum gebycge, oþþe hé þolie ǽ geféres and freóndscipes, Cht. Th. 612, 9. Feáwa witena þæs geféres (on ðám geférscipe, v.l.) pars quamvis parva
ge-fére
Entry preview:
Add:
gift-feorm
Entry preview:
A wedding-feast Be þám ꝥ preóstas ne beón æt giftfeormum, Nap. 33
in-fær
Entry preview:
Add: m. an entrance, a way by which a place is entered His folce ðú scealt heofenan ríces infær geopenian. Hml. Th. ii. 134, 15. Þæt se ungesewena wulf infær ne geméte hwanon hé in tó Godes eówde cume ne lupus inuisibilis aditum inueniat, quo ouile Domini
meter-fers
Entry preview:
Furtunatus sette þás naman ealle tó meterferse, Angl. xi. 2, 35. Eall swylce sum getýd wer sitte and sum meterfers mid his feðere áwríte, viii. 317, 22. Oft þá þeódwitan þus heora meteruersgewurðiað, 332, 15. Hig gewurðiað heora spǽce and heora meterversa
níw-fara
Entry preview:
Add:
scúr-fáh
Entry preview:
Stormy, tempestuous Scúrfáh winter, Angl. xi. 369, 4, 15.] [adj
Linked entry: fáh
searu-fáh
Entry preview:
Add: cf. searu-hwít
út-fær
Entry preview:
Add: egress from an inclosure Ꝥ man næbbe infær ne útfær bútan leáfe ut nulli nisi per licentiam aditus potest intrandi aut exeundi, Chrd. 20, ll: 21, 16. agoing away, departure Hwæt gemǽnað þá þreó útfæru (-faru, v.l.) þe God Abrahame beád þus cweþende