ge-legerod
Entry preview:
Binnon feówertig geára fæce næs nán man gelegerod on eallum ðám folce, 196, 13
hæftnung
Entry preview:
Ic sende ofer eów . . . hæftnunge: þæt is . . . man sceal þá geoguðe lǽdan gehæft heánlíce mid heardum bendum Wlfst. 295, 14. Add: —
port
Entry preview:
Ic wille ðæt nán man ne ceápige bútan porte, ac hæbbe ðæs port- geréfan gewitnesse oððe óðera manna ðe man gelýfan mǽge. And gif hwá bútan porte ceápige, ðonne sý hé cyninges oferhýrnesse scyldig, L. Ed. 1 ; Th. i. 158, 10-14.
Linked entry: Portes-múþa
Germania
Germany
Entry preview:
eást yrnende wið norþan Créca land út on ðone Wendel-Sǽ] and norþ óþ ðone gársecg, ðe man Cwén-Sǽ hǽt: binnan ðǽm syndon manega þeóda; ac hit man hǽt eall, GERMANIA now we will speak, as much as we know, about the boundaries of Europe.
lofung
Praising ⬩ appraising
Entry preview:
The kingdom of heaven was allowed to these brothers for their net and ship, and to the rich Zacheus for half his possessions, and to a certain widow for a farthing, and to a certain man for a drink of water, Homl. Th. i. 580, 21-26.
Pater-noster
Entry preview:
Se láreów sceal secgan þám lǽwedum mannum ꝥ andgyt tó þám Paternostre, 265: Hml. Th. ii. 604, 18. Seofon gebedu sint on þám Paternoster, i. 262, 21: 270, 17. Wrít on ǽgðere sticcan án paternoster oð ende, Lch. i. 386, 6
nytenness
ignorance ⬩ laziness ⬩ disgrace ⬩ ignominy
Entry preview:
Ðú cniht ne cúðest manna Hǽlend ... Nú ic for ðínre nytennysse geornlíce bæd, i. 66, 30. Se ðe tódrǽfde ealle nytennysse ðære ealdan nihte, 36, 29. Crist mæg ðíne nytennysse (MSS. C. V. nyte-) onlíhtan, Homl. Skt. 5, 200.
wirsian
To get worse
Entry preview:
Werihede þet makeþ þane man worsi, Ayenb. 33, 18
a-cwelan
To die ⬩ perish ⬩ mori
Entry preview:
Monige men hungre acwǽlon many men died of hunger, Chr. 918; Erl. 104, 13
a-þierran
To wash off or away ⬩ rinse ⬩ make clean ⬩ purge ⬩ clear ⬩ diluere
Entry preview:
To wash off or away, rinse, make clean, purge, clear; diluere Hit is þearf, ðæt sió hond sié ǽr geclǽnsad, ðe wille ðæt fenn of óðerre aþierran necesse est ut esse munda studeat manus, quæ diluere sordes curat, Past. 13, 1 ; Hat. MS. 16 b, 8
dwild
Error, heresy, a prodigy, spectre ⬩ error ⬩ hærĕsis = άίρεσιs, prodĭgium, spectrum
Entry preview:
On Engla land feole dwild weáren geseogen and geheórd many prodigies were seen and heard in England, 1122; Erl. 249, 13
preóst-hád
Entry preview:
Priest-hood Sumne Godes mane preósthádes clericum quendam, Bd. 1, 7 ; S. 476, 36. Gé sint ácoren kynn Gode and kynelíces preósthádes vos autem genus electum regale sacerdotium, Past. 14, 5; Swt. 85, 19.
ge-sǽgan
To lay low, cast down ⬩ prosternĕre, incurvāre
Entry preview:
To lay low, cast down; prosternĕre, incurvāre Hæfdon ealfela Eótena cynnes sweordum gesǽged they had laid low full many of the Jutes' race with their swords, Beo. Th. 1772; B. 884: Judth.12; Thw. 25, 36; Jud. 294.
canon
Entry preview:
Hí gesetton ðone canon þæt nán mæssepreóst on his wununge wíf hádes mann næbbe, Hml. Th. i. 97, 29. Canones beódaþ, Hml. S. 36, 387
sceamu
Entry preview:
Ic eom wífhádes mann and eallunga líchamlicum wǽfelsum bereáfod, and þá sceame mínes líchaman hæbbende unoferwrigene, Hml. S. 23 b, 208
wíglian
To practise divination or sorcery
Entry preview:
Ne sceal nán cristen mann nán þincg be ðám mónan wíglian, Lchdm. iii. 266, 17
heals-fang
Entry preview:
Gif man ofslægen weorðe, gylde hine man swá hé geboren sý. And riht is ðæt se slaga . . . finde wærborh . . . þonne þæt gedón sý, ðonne rǽre man cyninges munde . . . Of ðǽm dæge on .xxi. nihtan gylde man LXX. scłł, tó healsfange æt twelfhyndum were.
HORS
Entry preview:
Ðá wæs Hróðgáre hors gebæted wicg wundenfeax then for Hrothgar was a horse bitted, a steed with plaited mane, Beo. Th. 2803; B. 1399.
andgit-leás
Foolish ⬩ senseless ⬩ doltish ⬩ stolidus ⬩ insipiens
Entry preview:
Foolish, senseless, doltish; stolidus, insipiens Geonge men and andgitleáse man sceal swingan young men and foolish must be beaten [one shall beat ], L. M. I. P. 14; Th. ii. 268, 26
feoh-strang
Money-strong ⬩ possessing cattle or money ⬩ pĕcuārius ⬩ pĕcūniōsus
Entry preview:
Money-strong, possessing cattle or money; pĕcuārius, pĕcūniōsus Feohstrang man pĕcuārius, Ælfc. Gl. 58; Som. 67, 112; Wrt. Voc. 38, 35. Feohstrang pĕcūniōsus, 88; Som. 74, 71; Wrt. Voc. 50, 51