Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ǽ-lǽte

(adj.)
Grammar
ǽ-lǽte, adj.

Desert, desolate

Entry preview:

Desert, desolate Oð ðæt heora burga weorðan ǽlǽte and weorðan heora eardas swýðe áwéste donec desolentur civitates absque habitatore, et domus sine homine, et terra relinquetur deserta, Wlfst. 47, 21

ǽ-lǽte

(n.)
Grammar
ǽ-lǽte, an; f.: es; n.

A desert

Entry preview:

A desert Ǽlǽtan (á-, Wrt.) deserta, s. vocata quae mm seruntur, Wrt. Voc. ii. 139, 14. Wéstensetlan ðe feor fram mannum gewítað and wéste stówa and ǽlǽtu lufiaþ, R. Ben. 134, 12

ǽ-lǽte

(n.)
Grammar
ǽ-lǽte, an; f.

A divorced woman

Entry preview:

A divorced woman Ne gewífige on gehálgodre nunnan ne on ǽlǽtan ǽnig crísten man, Wlfst. 271, 13: 308, 9: Ll. Th. i. 318, 18. Ǽlǽten, 364, 26

ǽ-láreów

(n.)
Grammar
ǽ-láreów, es; m.

A doctor of the law, a Pharisee

Entry preview:

A doctor of the law, a Pharisee Gebed ðæs ǽláruas oratio pharisaei, Lk. p. 9, 13. Mið ǽlárua apud pharisaeum, p. 7, 10. Ǽláruas pharisaei, p. 5, 5. Ðá ǽláruuas, 5, 17. Tó ðǽm aeláruum, Jn. 9, 13

Linked entry: láreów

ǽ-lenge

(n.)
Grammar
ǽ-lenge, ǽlinge

tedium, weariness

Entry preview:

tedium, weariness Ðý lǽs ǽlinge út ádrífe selflicne secg, (Met. Einl. 6.)

Linked entry: æling

ǽ-lifne

(adj.)
Grammar
ǽ-lifne, (?); adj.

Without means of support (v. lifen), nourished by others

Entry preview:

Without means of support (v. lifen), nourished by others (?) Aelifnae alumnis (alumni?), Ep. Gl. 3 d, 38

Linked entry: -lifne

ǽ-manne

Similar entry: ǽ-men

ǽ-melle

(adj.)
Grammar
ǽ-melle, adj.

Insipid

Entry preview:

Insipid Insipidun, quod saporem non habet, hoc est unmeagle sive ǽmelle, Wrt. Voc. ii. 49, 37

Linked entry: -melle

ǽ-mirce

(adj.)
Grammar
ǽ-mirce, adj.

Excellent, distinguishedegregius,

Entry preview:

Excellent, distinguished; egregius, Wrt. Voc. ii. 30, 28

Linked entry: -mirce

ǽ-mód

Entry preview:

Wǽron ðá synna ealle ádílegode bútan ánre; seó wæs seó mǽste, and heó wearð ðá ǽmód, Hml. S. 3, 553. Man sceal lǽwedum mannum secgan be heora andgites mǽðe, swá ðæt hí ne beón ðurh ðá deópnysse ǽmóde, Hml. Th. ii. 446, 8. Add

ǽ-mynde

(n.)
Grammar
ǽ-mynde, es; n.

Want of care (?), neglect

Entry preview:

, neglect Funde ic hwæt eorðe mæg wið andan and wið ǽminde and wið ðá micelan mannes tungan . . . beó gé gemindige mínes gódes, Lch. i. 384, 22

Linked entry: -mynde

ǽ-rǽfe

(adj.)
Grammar
ǽ-rǽfe, (-reáfe); adj.

Discovered

Entry preview:

Discovered Hí drifon stacan on Wulfstánes feder, and ðet werð ǽreáfe, Cht. Th. 230, 16

Linked entry: ǽ-reáfe

ǽ-scapo

Similar entry: ǽ-sceap

ǽ-sceap

(n.)
Grammar
ǽ-sceap, es; n.

What is cut off, a remnant, patcha patch

Entry preview:

What is cut off, a remnant, patch Ðæt ésceapa commissura, Lk. L. 5, 36. Ǽscapo subsiciva, Wrt. Voc. i. 287, 34

Linked entry: ǽ-scapo

ǽ-sellend

(n.)
Grammar
ǽ-sellend, es; m.

A law-giver

Entry preview:

A law-giver Se mǽra ǽsyllend Móyses, Hml. A. 24, 13. Ǽsellend legislatorem, Ps. L. 9, 21

Linked entry: sellend

ǽ-wintre-cyning

(n.)
Grammar
ǽ-wintre-cyning, es; m.

A king or ruler for one winter or yeara consulconsul

Entry preview:

A king or ruler for one winter or year, a consul; consul

eá-spring

(n.)
Grammar
eá-spring, ǽ-spring, es; n.

A water-spring, fountain ăquæ fons, fons

Entry preview:

A water-spring, fountain; ăquæ fons, fons Ðæt Cúþbyrhtus án eáspring of drigre eorþan up gelǽdde ut Cudberct fontem de arente terra produxĕrit, Bd. 4, 28; S. 605, 6

Linked entry: ǽ-spring

wirdla

Grammar
wirdla, v. ǽ-, æf-werdla (-wyrdla).

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

ÁC

(n.)
Grammar
ÁC, ǽc; g. e; f.

OAKquercusroburThe Anglo-Saxon Rune ᚪ = a

Entry preview:

Of ðære ác [ for áce], Kmbl. Cod. Dipl. iii. 121, 22. Grammar ÁC, ác; g. áces ; m.

Linked entries: ác-drenc ǽc

ÁR

(n.; adj.)
Grammar
ÁR, ǽr, es; n.

OREbrasscopperæs

Entry preview:

ORE, brass, copper; æs; Bræs oððe ár æs, Ælfc. Gr. 5; Som. 4, 59. Israhéla folc is geworden nú me to áre on mínum ofne versa est mihi domus Israel in æs in medio fornacis, Past. 37, 3; Hat. MS. 50 a, 6.