Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

æðel-boren

(v.; part.)
Grammar
æðel-boren, part.

Noble-bornfree-bornnoblenatu nobilisnobili genere natusnobilis

Entry preview:

Noble-born, free-born, noble; natu nobilis, nobili genere natus, nobilis Sum æðelboren man homo quidam nobilis, Lk. Bos. 19, 12. Æðelborene cild vel freóbearn liberi, Ælfc. Gl. 91; Wrt. Voc. 51, 67: Apol. Th. 19, 21

Linked entries: æðel- eðel-boren

æðel-cund

(adj.)
Grammar
æðel-cund, adj.

Of noble kind or originnoblenobilis originis

Entry preview:

Of noble kind or origin, noble; nobilis originis Æðelcunde mægþ the noblewoman. Exon. 119 b; Th. 459, 18; Hö. 1

æðel-cundnes

(n.)
Grammar
æðel-cundnes, -ness, e; f.

Noblenessnobilitynobilitas

Entry preview:

Nobleness, nobility; nobilitas Mid micelre æðelcundnesse with great nobleness, Bt. 19; Fox 68, 31

æðel-íce

(adv.)
Grammar
æðel-íce, adv.

Noblyelegantlynobiliterinsigniter

Entry preview:

Nobly, elegantly; nobiliter, insigniter.Cot. 77

æðel-nes

(n.)
Grammar
æðel-nes, -nys, -nyss, e; f.

Nobilitynobilitas

Entry preview:

Nobility; nobilitas,Bd. 2, 20; S. 522, 7: Ps. Th. 118, 142, [MS. æðeles.]

æðel-stenc

(n.)
Grammar
æðel-stenc, es; m.

A noble odourodor nobilis

Entry preview:

A noble odour; odor nobilis, Exon. 58 b; Th. 211, 10; Ph. 195

Æðel-wulf

(n.)
Grammar
Æðel-wulf, es; m. [æðele noble, wulf a wolf]

ÆthelwulfÆthelwulfus

Entry preview:

Æthelwulf; Æthelwulfus; eldest son of Egbert and father of Alfred the Great. Æthelwulf was king of Wessex, from A. D. 837 (v. Ecg-bryht) -855 A.D. 837 [MS. 836], hér, Ecgbryht cyning forþférde, and féng Æðelwulf his sunu to Westseaxna ríce here, A. D

eástor-ǽfen

(n.)
Grammar
eástor-ǽfen, es; m.

Easter-evendies ante festum paschæ

Entry preview:

Easter-even; dies ante festum paschæ On eástor-ǽfen on easter-even, L. E. I. 41; Th. ii. 438, 24

freóls-ǽfen

(n.)
Grammar
freóls-ǽfen, es; m.

A festival-evevigilfesti vigĭlia

Entry preview:

A festival-eve, vigil; festi vigĭlia Man mót, freólsǽfenum [MS. freólsǽfenan], faran betweonan Eferwíc and six míla gemete one may travel, on festival-eves, between Fork and a distance of six miles, L. N. P. L. 56; Th. ii. 298, 26

mæsse-ǽfen

(n.)
Grammar
mæsse-ǽfen, es; m.

The eve of a festival

Entry preview:

The eve of a festival, e.g. Christmas Eve On sc̃e Michaeles mæsseǽfan. Chr. 1014; Erl. 151, 13. Fæstaþ ðæra háligra martyra mæsseǽfenas. Wulfst. 136, 19

sulh-æcer

(n.)
Grammar
sulh-æcer, es; m.
Entry preview:

A strip of land for ploughing. v. Seebohm, Vill. Comm. s

Sunnan-ǽfen

(n.)
Grammar
Sunnan-ǽfen, es; m.
Entry preview:

The evening before Sunday On Sunnan-ǽfen dominica uespera, Anglia xiii. 396, 447. Gif esne ofer dryhtnes hǽse wyrce an Sunnan-ǽfen efter hire setlgange óð Mónan-ǽfenes setlgang, L. Wih. 9; Th. i. 38, 19. Hí lǽddon hine tó hiora hústinge on ðone Sunnan-ǽfen

æðel-íc

(adj.; adv.)
Grammar
æðel-íc, -íce. v. æþel-
ic, -
íce.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

Candelmæsse-ǽfen

(n.)
Entry preview:

Candlemas-eve Ǽrest on Eásterǽfen, and óðre síðe on Candelmæsseǽfen, Ll. Th. ii. 256, 28

Linked entry: ǽfen

bydel-æcer

(n.)
Grammar
bydel-æcer, es; m.
Entry preview:

Land allotted to a bydel (cf. Bydele gebyreð sum landstycce for his geswince, Ll. Th. i. 440, 7) On ðæene bydelæcer, of ðám bydelæcere, C. D. vi. 152, 31

eáster-ǽfen

Entry preview:

On Sæternesdæge on þám hálgan Eásterǽfenne ipso sacratissimo vesperascente Sabbato Paschali, Gr. D. 83, 31. On Eásterǽfen Sancto Sabbato, Chr. 1047; P. 171, 12: Wlfst. 117, 2. On Ðunresdæg ǽr Eástrum and on Frigedæg and on Eástorǽfen, Ll. Th. ii. 438,

fleax-æcer

(n.)
Grammar
fleax-æcer, es; m.

A flax-field

Entry preview:

A flax-field On ðá flexæcyras, C. D. v. 389, 16

geótend-ǽder

(n.)
Grammar
geótend-ǽder, e; f.
Entry preview:

An artery Gif þú geótendǽdre ne mæge áwríþan, genim ꝥ selfe blód þe ofyrnð, gebærn on hátum stáne, and gegníd tó dúste, lege on þá ǽdre ꝥ dúst, and áwríð swíðe, Lch. ii. 148, 16: 16, 7. See preceding word

lungen-ǽder

(n.)
Grammar
lungen-ǽder, e; f.
Entry preview:

A lung-vein Lǽt him of lungenǽdre blód. Lch. ii. 106, 24

æcer-ceorl

Entry preview:

Ealle æcerceorlas rustic/, aratores, Chrd. 68, l. Add