Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

Gleáwe-cestre-scir

(n.)

Glouchstershire

Entry preview:

Glouchstershire, Chr. 1122; Erl. 249, 15

cénost

(adj.)
Grammar
cénost, sup. of céne.

keenest, bravest, boldest,

Entry preview:

keenest, bravest, boldest, Cd. 160; Th. 198, 14; Exod. 322;

cýpa

(n.)
Grammar
cýpa, cépa,an ; m. [ceáp

a factor, merchant, trader negotiator, mercator

Entry preview:

]. a factor, merchant, trader; negotiator, mercator Ðá ðǽr fóron Madianisce cýpan then there passed Midianitish merchants, Gen. 37, 28. Cýpa mercator, Glos. Prudent. Recd. 140, 38. Ðás hálgan cýpan, Petrus and Andreas, mid heora nettum and scipe him

Linked entry: cépa

ge-cépan

(v.)
Grammar
ge-cépan, p. -cépte; pp. -cépt

To buyĕmĕre

Entry preview:

To buy; ĕmĕre Hí ðæt ríce hæfdon dióre gecépte they had dearly bought that kingdom, Bt. Met. Fox 26, 37; Met. 26, 19

cípe-þing

Grammar
cípe-þing, v. cépe-, cýpe-þing in Dict. (where for Cot. 133 l.
Entry preview:

Wrt. Voc. ii. 58, 61)

cen-lic

Similar entry: cyn-lic

cen-ness

(n.)
Grammar
cen-ness, e; f.
Entry preview:

child-birth ꝥ sár þǽre cennesse, Bd. 1, 27; Sch. 78, 24. nativity, birthday Dæg cennisse die natalis, Mt. L. 14, 6. Cennisse his natalis sui, Mk. L. 6, 21

ed-cer

(n.)

Similar entry: ed-cir

cél-nes

Entry preview:

Dele cól-nes, and add Hé wæs eall biernende, and ðeáh ðá tungan suíðust mǽnde, and him ðǽre kélnesse bæd totus ardens refrigerari se praecipue in lingua requirebat, Past. 309, 11. Coelnisse refrigerium, Ps. Srt. 65, 12: Rtl. 36, 17. Célnessa refrigeria

CÝLE

(n.)
Grammar
CÝLE, cíle, céle,es; m.

A cold, coldness, CHILL frīgus

Entry preview:

A cold, coldness, CHILL; frīgus Ne mæg fýres feng ne forstes cýle somod eardian the grasp of fire and chill of frost cannot dwell together, Salm. Kmbl. 708; Sal. 353. Befóran ansíne cýles ante faciem frigŏris, Ps. Spl. 147, 6. Nabbaþ we to hyhte nymþe

Linked entries: céle cíle

beó-ceorl

(n.)
Grammar
beó-ceorl, beó-cere, es; m.

A BEE-CEORLbee farmer or keeperbocherusapum custos

Entry preview:

A BEE-CEORL, bee farmer or keeper; bocherus, apum custos Be ðám ðe beón bewitaþ. Beóceorle gebyreþ, gif he gafolheorde healt, ðæt he sylle ðonne lande gerǽd beó. Mid us is gerǽd ðæt he sylle v sustras huniges to gafole concerning those who keep bees.

cípe-cniht

Grammar
cípe-cniht, v. cépe-, cýpe-cniht
Entry preview:

in Dict., and ceáp-cniht

CEALF

(n.)
Grammar
CEALF, celf, calf, es; cealfru, calfru; n. m.

A CALFvitulus, vitula

Entry preview:

A CALF; vitulus, vitula He genam án fætt cealf tulit vitulum tenerrimum, Gen. 18, 7. He ofslóh án fæt celf occidit vitulum saginatum, Lk. Foxe 15, 27. Ne onfó ic ná of eówrum húse cealfas non accipiam de domo tua vitulos, Ps. Th. 49, 10. Ðæt hálige cealf

Cénréd

(n.)
Grammar
Cénréd, es; m. [céne, réd counsel]

Cenred

Entry preview:

Cenred, son of Ceolwald and father of Ine, king of Wessex Cénréd wæs Ceolwalding Cenred was the son of Ceolwald, Chr. Th. 2, 2. Ingeld wæs Ínes bróðor, and hí, begen bróðra, wǽron [MS. wareon] Cénrédes suna: Cénréd wæs Ceoldwalding Ingeld was Ine's brother

Linked entry: Ceolwald

cerran

(v.)
Grammar
cerran, de; ed

To turn, returnverti, reverti

Entry preview:

To turn, return; verti, reverti On wóh cerde turned to wrong, deviated; deviavit, Cot. 61. Cer ðé on bæcling turn thee behind, Cd. 228; Th. 308, 26; Sat. 698. Hió cerrende Criste hérdon they returning obeyed Christ, Ps. C. 50, 56; Ps. Grn. ii. 278, 56

Linked entry: ge-cerran

CENNAN

(v.)
Grammar
CENNAN, cænnan. cynnan; -nende; de; ed; v. trans.

to beget, conceive, create, bring forth gignere, creare, facere, parere to bring forth from the mind , to declare, choose, ascribe, clear, proveadvocare, confiteri, adscribere, purgare, manifestare

Entry preview:

to beget, conceive, create, bring forth; gignere, creare, facere, parere Ic to-dæg cende ðé ego hodie genui te, Ps. Spl. 2, 7. Sceal, ic nú eald wíf, cennan shall I, now an old woman, conceive? Gen. 18, 13. Iob sunu Waldendes freónoman cende Job gave

CYTEL

(n.)
Grammar
CYTEL, citel, cetel,es; m. A kettle, brazen or copper pot, cauldron; cācăbus = κάκκαβος , lĕbes = λέβος
Entry preview:

Hwer vel cytel lebes: cytel cacăbus, Ælfc. Gl. 26; Som. 60, 84, 85; Wrt. Voc. 25, 24, 25. Cytel cacăbus, Wrt. Voc. 82, 57. On niwum cytele in a new kettle, L. M. 1, 3; Lchdm. ii. 44, 2. On cyperenum citele in a copper kettle, 1, 15; Lchdm. ii. 56, 19.

Linked entries: cetel citel citil

níw-cenned

(adj.)
Grammar
níw-cenned, -cend

new-born

Entry preview:

new-born Mid hyre nícendum cilde cum recens nato parvulo, Bd. 2, 16; S. 520, 1

Linked entry: ní-cend

-cóp

(suffix)
Grammar
-cóp, ( =ceáp).

cemban

(v.)
Grammar
cemban, cæmban; de; ed [camb a comb,q. v.]

To COMBpectere

Entry preview:

To COMB; pectere Ic cembe pecto, Ælfc. Gr. 28, 3; Som. 30, 61

Linked entry: cæmban