Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wlǽtung

(n.)
Grammar
wlǽtung, e; f.

sicknessnauseadefilementdisfigurement

Entry preview:

sickness, nausea Mid micelre wlǽtunge gewíteþ ðæt sár on weg, Lchdm. i. 80, 14 note. Similar entries v. morgen-wlǽtung, Lchdm. iii. 44, 19. defilement, disfigurement. Similar entries v. wlǽta, Wléttuncg deformatio, Hpt. Gl. 510, 6

gebed-mann

Entry preview:

Add: — Ǽlc riht cynestól stent on þrým stapelum . . . án is oratores . . . Oratores sindon gebedmen þe Gode sculan þeówian and dæges and nihtes for ealne þeódscipe þingian georne, Ll. Th. ii. 306, 33 : j Wlfst. 267, II

sméþe

Entry preview:

Add Sume habbað sméðne weg and rihtne, Solil. H. 44, 10. On sméðan dúne; of sméðan dúne, C. D. B. ii. 469, 26. On ðá sméðan ác, C. D. iii. 79, 20. On sméðe métue, 460, 19

ofer-irnan

Entry preview:

Add: <b>I a.</b> of a fluid, to spread over or throughout Gif of þǽre wambe ánre þá yfelan wǽton cumen, and ne oferyrnen ealne þone líchoman . . . Gif sió yfele wǽte of þǽre wambe oferyrneþ ealne þone líchoman, Lch. ii. 178, 16-20. Ðó ꝥ se

tó-clifrian

(v.)
Grammar
tó-clifrian, p. ode

To scratch or tear to pieces

Entry preview:

To scratch or tear to pieces Wæs tóclifrod laniatur, Germ. 398, 174. Hé unscrýdde hine ealne, and wylode hine sylfne on ðam þiccum brémlum and þornum swá lange, ðæt hé eall tóclifrod árás, Homl. Th. ii. 156, 30

streáwian

(v.)
Grammar
streáwian, streówian; p. ode: stréwian; p. ede
Entry preview:

To straw, strew Ic strewige (streáwige, streówige) sterno, Ælfc. Gr. 28, l; Zup. 165, 9. Wé streówiaþ (strewiaþ) axan uppan úre heáfda, Homl. Skt. i. 12, 38. Streáwiaþ evernenent (sternerent ? ), Wrt. Voc. ii. 144, 30. Mid ðǽm hé strewede ðone weg, Past

Linked entries: streówian strewian

heald

inclinedinclined to

Entry preview:

inclined. Add Hald cernua, Txts. 49, 455. Halði, haldi penduloso, 84, 754. Suae haldae (halde) reclines, 92, 865. literal Of greátan hlinces ende on healdan weg; andlang heldan weges, C. D. iii. 420, 5. Tó healdan hlince, 431, 11. Tó healdan gráfe,

swegle

(adj.)
Grammar
swegle, adj.
Entry preview:

Bright as the sun, splendid, brilliant, in a physical sense Ðæt ic sceáwige swegle searogimmas, Beo. Th. 5491; B. 2749. metaphorical, celestial Hé lífes weg gesóhte swegle dreámas (cf swegel-dreám), beorhtne boldwelan, Apostls. Kmbl. 64; Ap. 32

wǽgan

(v.)
Grammar
wǽgan, to deceive.
Entry preview:

Gif þú wiltest ealne þone wísdóm þe on þám bócum stynt, þonne woldest þú gelýfan ꝥ ic ná ne wǽge on þisum gewrite, Ælfc. T. Grn. 12, 8. Wǽgeð weorc eleberian mentietur opus oliuę, Ps. Rdr. 285, 17. Add

spilian

(v.)
Grammar
spilian, p. ode

To playsportwantonto play, danceludere, ludificare, lascivire

Entry preview:

To play, sport, wanton Hí lufiaþ ídele blisse . . . and ealne dæg fleardiaþ, spelliaþ and spiliaþ, and nǽnige note dreógaþ, L. I. P. 14; Th. ii. 322, 25. Eówra leóda ðe spiliaþ and plegaþ and rǽdes ne hédaþ, Wulfst. 45, 24

Linked entries: on-spillend spilere

full-cúþ

Entry preview:

Take here <b>ful-cúþ,</b> and add: familiar. Cf. seld-cúþ Hé him ealdor gesette ús eallum fulcúðne, Brihtnóð geháten, Cht. Th. 242, 3. Hig wǽron farende þurh án wésten on hiora fulcúðne weg, Shrn. 37, 33

wóh

Grammar
wóh, <b>. I.</b>
Entry preview:

Sume habbað swídne langne and swíðe rihtne weg; sume habbað swíðe scortne and þeáh wóne, Solil. H. 44, 9. Wóhe hornas curua aera, An. Ox. 50, 44. I a. rugged, uneven, rough :-- Wóge sméþiende hylcas asperas conplanans anfractus, An. Ox. 1770. Add

un-getogen

(adj.)
Grammar
un-getogen, adj.

Uneducated

Entry preview:

Uneducated Fisceras and ungetogene menn geceás Drihten him tó leorningcnihtum, and hí swá geteáh, ðæt heóra lár oferstáh ealne woruldwísdóm, Homl. Th. i. 576, 28. Hé geceás siððan woruldlíce úðwitan, ac hí módegodon, gif hé ǽr ne gecure ða ungetogenan

eást-weardes

(adv.)
Grammar
eást-weardes, adv.
Entry preview:

Eastwards. of direction Án scínende weg mid rihte stige eástweardes wæs áþæned tó heofonum, Gr. D. 176, 2. of position Hé oðstód eástweardes wendende, Hml. S. 33 b, 162. Hé geseah þæs wífes líchaman orsáwle licgende, and þá handa . . . eástweardes gewende

Linked entry: weardes

ge-sundlic

(adj.)
Grammar
ge-sundlic, adj.
Entry preview:

healthy Gesceáwa ǽlce dæge ꝥ þín útgong and micge sié gesundlic, Lch. ii. 226, 20. safe. Cf. ge-sund ; Se weg is mycele gesundlicra tutior est via, Gr. D. 348, 10. prosperous On þám gesundlicum þingum in prosperity, Bd. 4, 23 ; Sch. 475, 10

Linked entry: -sundlic

swearcian

(v.)
Grammar
swearcian, p. ode.
Entry preview:

to make or to become dark Seó swearcigende sunne and ða gesceafta samod ealne middaneard áðeóstrodon mid sweartre nihte for heora Scyppendes ðrowunge, Homl. Th. ii. 258, 15. to make or to become troubled, to dismay, Similar entries v. á-swarcian, and

Linked entry: swarcian

á-ferian

(v.)
Entry preview:

Take the last two passages under next word, and add On weg áferide, an uoeg áueridæ avehit , Txts. 43, 246. Siððon þú forð ofer þone bist áferod. Bt. 36, 3; S. 105, 14. ꝥ ne sý áfered ut non auferetur , An. Ox. II, 56

glidder

(adj.)
Entry preview:

Substitute: <b>glidder, glider;</b> adj. slippery Beðearf seó sáwel on dómes dæg . . . staðolfæstre brycge ofer þone glideran weg hellewítes brógan, Wlfst. 239, 14. lascivious Gehydge glidderre sensu lubrico, Ps. Srt. ii. p. 202, 17. Scild

leód

(n.)
Grammar
leód, es; m.
Entry preview:

Fine for slaying a man [cf. leudus, id est weregildus; and see other passages in Grmm. R. A. 652] In xl nihta ealne leód forgelde let him pay the whole fine within forty days, L. Ethb. 22; Th. i. 8, 6. Healfne leód, 23; Th. i. 8, 7

un-áþrotenlíce

(adv.)
Grammar
un-áþrotenlíce, adv.

Unweariedlyunceasingly

Entry preview:

Unweariedly, unceasingly Hí sint tó manienne ðæt hí unáðrotenlíce ða gedónan synna gelǽden beforan heora módes eágan admonendi sunt, ut incessanter admissa ante oculos reducant, Past. 53; Swt. 413, 14. Ealne ðisne andweardan welan hí swíþe unaþrotenlíce

Linked entry: á-þrotenlíce