Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

Biedcan ford

(n.)
Entry preview:

Bedford, Chr. 571; Th. 32, 26, col. 2

Creacan ford

(n.)

Crayford

Entry preview:

Crayford Chr. 456; Th. 22, 5, col. 2, 3

Creccan ford

(n.)

Crayford

Entry preview:

Crayford Chr. 456; Th. 23, 4, col. 2

Egeles ford

(n.)
Grammar
Egeles ford, es; m.

Ailsford

Entry preview:

Ailsford Eádríc gewende ðone cyning ongeán æt Egeles forda Eadric went to meet the king at Ailsford, Chr. 1016; Th. 282, 10, col. 1

fór án

(num.; prep.; adv.)

onlytantumtantummŏdo

Entry preview:

only; tantum, tantummŏdo Gelýf fór án μόνον πίστευε, tantummŏdo crēde. Mk. Bos. 5, 36. Fór án ic beó hál, gyf ic hys reáfes æthríne si tĕtĭgĕro tantum vestĭmentum ejus, salva ĕro, Mt. Bos. 9, 21. Fór án eówre yrfe sceal beón hér ŏves tantum vestræ et

fore-fón

Entry preview:

Forefóe antecipiat, Rtl. 178, 15. Forefénge presumpserit, 102, 21. Add

Linked entry: for-fón

-fót

(suffix)
Grammar
-fót, (-e, -a), v. feówer-, fiþer-, fitel-, flohten-, forod-, lytel(?), sceáf-, wann-fót (-e, -a). Cf. -féte.

for án

Entry preview:

Heom for án þá wítu gemynte wǽron, Hml. S. 23, 112: Lch. i. 286, 10. Add:

fóg

(n.)
Grammar
fóg, es; n.

A joiningjointconjunctiocommissūra

Entry preview:

A joining, joint; conjunctio, commissūra, Som. Ben. Lye

Linked entry: ge-fóg

fóh

(adj.)

comprehensiblemeasurablemoderate

Entry preview:

comprehensible, measurable, moderate

fon

(n.)

a fan

Entry preview:

a fan, Lk. Skt. Rush. 3, 17

fót

Entry preview:

Add:: gen. fét; inst. fét. the foot of a living creature Sete þú þínne scytefinger uppon þínne fót and stríc on twá healfa þines fét. Tech. ii. 126, 9. Mid foet pede, Ps. Srt. 65, 6. Mid ðǽm fét, Past. 357, 21. Mid ðý fét, 358, 4. Óðre fét onscód, 44

fóre-gewítnys

(n.)
Grammar
fóre-gewítnys, -nyss, e; f.

False witnessfalsum testĭmōnium

Entry preview:

False witness; falsum testĭmōnium Ðæt heora ǽnig on fóre-gewítnysse sý quod eōrum ălĭquis in falso testĭmōnium sit, L. Ath. i. 10; Wilk. 58, 22; Lambd. 49, 12, = wóhre gewítnesse, Th. i. 204, 23;

fore-þingere

Entry preview:

Hé wæs getreówe on neóde and strang fore*-*þingere, Hml. S. 5, 6. Add

fóre-meahtig

(adj.)
Grammar
fóre-meahtig, fóre-mihtig; adj.

Prepotentmost mightypræpŏtens

Entry preview:

Prepotent, most mighty; præpŏtens Ða fóremeahtige folces rǽswan the prepotent chieftains of the folk, Cd. 80; Th. 100, 24; Gen. 1669.

Linked entry: fóre-mihtig

fore-mǽre

Grammar
fore-mǽre, , for-mǽre.
Entry preview:

Add: of persons Sum swíðe ǽnlic wer and foremǽre quidam spectabilis vir, Gr. D. 307, 1. Ꝥ wæs swíðe foremǽre man for Gode, and his gód wæs swíðe gecýðed, Bl. H. 217, 2. Þus heálices and ðus foremǽres úres mundboran láre folgian, 169, 17. Ꝥ mycele and

fóre-fón

(v.)
Grammar
fóre-fón, ic -fó; p. -féng, pl. -féngon; pp. -fangen

To take beforeanticipateantĭcĭpāre

Entry preview:

To take before, anticipate; antĭcĭpāre Fóreféngon wæccan eágan míne antĭcĭpāvērunt vĭgĭlias ŏcŭli mei. Ps. Spl. C. T. 76, 4. Raðe fórefó us mildheortnysse ðine cĭto antĭcĭpent nos mĭsĕrĭcordiæ tuæ, Ps. Spl. C. 78, 8

folce-firen

(n.)
Grammar
folce-firen, e; f.

A folk-crimepublic crimepŏpŭli scĕlus

Entry preview:

A folk-crime, public crime; pŏpŭli scĕlus Wǽrlogona sint folcefirena hefige the public crimes of the faithless are heavy, Cd. 109; Th. 145, 23; Gen. 2410

Linked entry: folc-firen

fore-sacan

(v.)
Grammar
fore-sacan, p. fore-sóc [ = for-sacan]

to forbidprohĭbēre

Entry preview:

to forbid; prohĭbēre Foresóc oððe forbeád prohĭbēbat. Mt. Lind. Kmbl. 3, 14

font-wæter

(n.)
Grammar
font-wæter, es; n.

Fontfountain or spring waterfontāna ăqua

Entry preview:

Font, fountain or spring water; fontāna ăqua Wyrc drenc font-wæter make a font- water drink, L. M. 3, 62; Lchdm. ii. 350, 6

Linked entry: FÓNT