Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

súþan-weard

(adj.)
Grammar
súþan-weard, adj.
Entry preview:

Southern (part of a place) Súþanweard hit hefdon Brittas, Chr. pref.; P. 3, 14

súþe-weard

Entry preview:

Þæt þridde heáfodríce wæs þæt Affricanum, and on súðeweardum. Ors. 2, 1; Bos. 38, 24. Add

tó-weard

Grammar
tó-weard, <b>I b.</b>
Entry preview:

Add Þá wǽron Seaxan sécende intingan and tó-weardne (an occasion, and one in the immediate future) heora gedáles wið Bryttas quaerentes occasionem diuortii, Bd. 1. 15; Sch. 42, 26. 1 a a. without inflexion Leoniþa sǽde þæt þá tída þá yfele wǽron and

þider-weard

Entry preview:

Add: where a verb of motion is implied Geseah hé olfendas þyderweard vidit camelos venientes procul, Gen. 24, 63. Ðá þá hé þágíta wæs feorron þyderweard adhuc longe positum, Gr. D. 37, 15

úte-weard

(adj.)
Entry preview:

Adj Útewardre hýde cute summa, superficietenus, extrema. An. Ox. 50, 23

út-weard

(adv.)
Grammar
út-weard, ; adv.
Entry preview:

Forth, outside, out of doors Swá hí gedón hæbbon swá beón hí on ofeste útweard ubi perfectum habuerint opus suum cum summa festinatione egrediantur foras, Chrd. 31, 29: 31

weard-geréfa

(n.)
Grammar
weard-geréfa, an; m.
Entry preview:

The captain of the guard

wearg-cwedol

Entry preview:

Add: given to reviling Wyrigcwidole men maledici (revilers, l Cor. 6, 10), Gr. D. 207, 29

wearg-lic

Entry preview:

Hú ne is hit þǽr swíðe swiotol hú werelica þás woruldsǽlða sint liquet igitur quam sit mortalium rerum misera beatitudo, Bt. II, I; S. 25, 10. Add

wiþer-weard

Grammar
wiþer-weard, <b>. II.</b>
Entry preview:

Hié wurdon him selfum wiðerwearde þęt hié hit ǽfre ongunnon, and Scribanianus ofslógon they became opposed to themselves, that they had ever attempted it, and slew Scribonianus ; exercitus conversus in poenitentiam, Scribonianum interfecit, Ors. 6,

weard-seld

(n.)
Grammar
weard-seld, es; n.

A guard-house

Entry preview:

A guard-house Weardseld excubias, Wrt. Voc. ii. 108, 1

weard-steall

(n.)
Grammar
weard-steall, es; m.

A watch-tower

Entry preview:

A watch-tower Weardsteal specula vel conspicilium, Wrt. Voc. i. 55, 42: spectacula, 39, 35

weard-wíte

(n.)
Grammar
weard-wíte, es; n.

A fine for neglecting to keep guard,

Entry preview:

A fine for neglecting to keep guard, Chart. Th. 411, 31

wearg-cwedol

(adj.)
Grammar
wearg-cwedol, -cwidol; adj.

Given to evil speaking or cursing

Entry preview:

Given to evil speaking or cursing Ðeáh ðe wyrigcwidole (wærgcweodole, Bd. M. 356, 26) Godes ríce gesittan ne magon, hwæþere is gelýfed ðæt ða ðe be gewyrhtum wyrgede wǽron for heora árleásnysse, ðæt hí hraðe ðurh Drihtnes wræc heora scylde wíte ðrowedon

wearg-cwedolian

(v.)
Grammar
wearg-cwedolian, p. ode

To curse, speak evil

Entry preview:

To curse, speak evil Wergcweoðelade mec maledixit me, Ps. Surt. ii. p. 183, 27. Gif feónd mín wergcweodelade mé si inimicus meus maledixisset mihi, Ps. Surt. 54, 13

Linked entry: -cwedolian

wearg-cweþan

(v.)
Grammar
wearg-cweþan, p. -cwæþ, pl. -cwǽdon

To curse

Entry preview:

To curse Wergcweoðaþ maledicent, Ps. Surt. 108, 28. Wergcweódon maledicebant, 61, 5. Wercweoðende maledicentes, 36, 22

Linked entry: wer-cweþan

wearg-líc

(adj.)
Grammar
wearg-líc, (werig-); adj.

Vile, mean, wretched

Entry preview:

Vile, mean, wretched Sint ðæt werilíce welan ðisses middangeardes, ðonne hí nán mon fullíce habban ne mæg, ne hié nánne mon geweligian ne magon, búton hié óþerne gedón tó wǽdlan O! igitur angustas, inopesque divitias, quae nec habere totas pluribus licet

Linked entries: werig-líc wearglíce

wearg-ród

(n.)
Grammar
wearg-ród, e; f.

A gallows, gibbet

Entry preview:

A gallows, gibbet Waergrood furcimen, Txts. 65, 930. Uuergród, uaergród furca, 62, 409. Wearhród, Wrt. Voc. ii. 36, 68: 70, 24: 152, 1: eculeus vel calasta, i. 55, 52. We[rg]ród catasta, ii. 22, 23. Of ðam þorne on ða wærhróda; of dám ródun, Cod. Dip

Linked entries: werod wearg-treów

wearn-wíslíce

(adv.)
Grammar
wearn-wíslíce, adv.

With difficulty

Entry preview:

With difficulty Wearnwíslíce difficile, Wrt. Voc. ii. 106, 47: 25, 53

æf-weard

absens

Entry preview:

Æfweardum absente ðám abbode, Gr. D. 35, 32: 64, 11. Sé cwið yfel ðǽm deáfan, sé ðone æfweardan tǽlð surdo maledicere est absenti derogare, Past. 453, 2. Hé ðá word ðára æfweardra swá geara wiste swá ðára andweardra, Guth. 70, 4: Gr. D. 311, 1. Hé sægde

Linked entry: -weard