Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sceaft

Entry preview:

Sceafta, Lch. i. 402, 5. v. weorold-sceaft

wuldor-nyttung

(n.)
Grammar
wuldor-nyttung, e; f.

Glorious use

Entry preview:

Similar entries cf. weorold-nytt), Exon. Th. 492, 22; Rä. 81, 19

Linked entry: nyttung

bryce

(n.)
Entry preview:

Add Hý him bryce heóldon (v. healdan; ) they did him service, Gú. 701. v. weorold-bryce

welig

Entry preview:

Add Hié gemyndgiað ðára weligera (welegra, v.l. ) ðe lange striéndon, and lytle hwíle brucon, Past. 333, 15. v. ofer-, weorold-welig

strang

Entry preview:

Th. i. 246, 23. v. ceorl-, earm-, feoh-, weorold-, wíg-strang

þegnung

Entry preview:

Th. 14. 14. v. cycen-, deáþ-, diácon-, eáster-, flǽsc-, mæsse-, middæg-, weorold-þegnung

lǽce

Entry preview:

Voc. i. 22, 28. v. riht-, un-, weorold-lǽce. Add On lǽces mere, C.D. v. 325, 19. On lǽcemere, vi. 72, 25. Tó lǽces forda, 9, 11. On lǽces ford, 120, 9

méd

Entry preview:

Swá hwæt swá hé begit his swinces tó médes, 36, 43. v. mǽþ-, weorold-méd. Add

gehæft-world

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b>gehæft-weorold,</b> e; f.

-hád

(suffix)
Entry preview:

Add: with nouns. marking condition of life, weorold-hád. cf. hád. <b>III. 1.</b> with nouns of persons, marking natural condition, cild -, cniht-. fǽmn-, hægsteald-, mægden-, mægþ-, man-, wer-, wíf- hád. cf. <b>III. 2 a.

þeáw

Grammar
þeáw, <b>II b.</b>
Entry preview:

</b> add :-- Hit is þeáw þǽre sprǽce and þǽre áscunge ꝥte simle þonne ðǽr án tweó of ádón biþ, þonne biþ ðǽr unrím ástyred, Bt. 39, 4; F. 216, 17. v. cniht-, weorold-þeáw. Add

wyn-lust

(n.)
Grammar
wyn-lust, es; m.

Sensual pleasure

Entry preview:

Hér synt ðisse weorolde wynlustas, ac ðǽr synt ða écan tintregu, L. E. I. proem.; Th. ii. 394, 8. Gif hwam hwæt yfeles gedón bið, ðæt hé ne mæge hys wynlusta brúcan, Lchdm. i. 330, 13

girela

(n.)
Grammar
girela, gierela, am; m.: <b>girelu,</b> e; f.
Entry preview:

L. 11, 8. v. cyne-girela, cyne-girelu, cyning-girela, cyning-girelu, godweb-girela, godweb-girelu, hróþ-girela, hróþ-girelu, mæsse-girela, mæsse-girelu, weorold-girela, weorold-girelu

Linked entries: gyrla gerela

dǽd

Entry preview:

Mid dǽdum gelǽstan to carry into effect, Ors. 2, 4; S. 72, 34: 76, 25. v. ælmes-, forþ-, fracod-, lác-, sceaþ-, un-, unriht-, weorc-, weorold-, wil-, wóh-, wundor-dǽd. Add

ge-sundful

Entry preview:

Cf. ge-sund; Hwíl*-*tídum þeós weorold is gesundful, hwílon heó is mid mislicum þingum gemenged, Hml. Th. i. 182, 34. Ðurh cynincges wísdóm folc wyrð gesǽlig, gesundful, sigefæst, Ll. Th. ii. 306, 5.

sceáwung

Entry preview:

Ox. 11, 11. v. dúst-, ge-, in-, weorold-, wlite-, ymb-sceáwung

ge-þyncþ

Grammar
ge-þyncþ, ge-þyncþu.
Entry preview:

I. 27, 13. v. leód-geþincþ, leód-geþincþu, weorold-geþincþ, weorold-geþincþu

ge-cynd

(n.)
Grammar
ge-cynd, ge-cind, acc. ge-cynd, ge-cynde; f. also ge-cynd, ge-cynde, nom. acc; gen. -cyndes; dat. -cynde; pl. nom. acc. -cyndu, -cyndo, -cynd; gen. -cynda; dat. -cyndum; n.

naturekindmannerconditiongendernaturaindolesingeniumproprietasmodusqualitasconditiogenusgenerationnakednessgenerationatalespartesgenitalesverendaoffspringproles

Entry preview:

Beheledon heora fæderes gecynd operuerunt verenda patris sui, Gen. 9, 23. offspring; proles Hyra gecynda on weorold bringaþ prolem reddunt, Nar. 35, 26. [Cf. O. Sax. kind : O. H. Ger. kint : Ger. kind.]

fandian

(v.)
Grammar
fandian, fandigan; to fandienne; p. ede , ode ; pp. ed , od ; v. trans. gen. dat. acc.

To try, tempt, prove, examine, explore, seek, search outtentāre, prŏbāre, exāmĭnāre, expĕrīri, inquīrĕre, vestīgāre

Entry preview:

To try, tempt, prove, examine, explore, seek, search out; tentāre, prŏbāre, exāmĭnāre, expĕrīri, inquīrĕre, vestīgāre Gif ðé ǽfre geweorþeþ ðæt ðú wilt oððe móst weorolde þióstro eft fandian if it should happen that thou wilt or must again explore the

Linked entries: fandere ge-fandod

wer-þeód

(n.)
Grammar
wer-þeód, e; f.
Entry preview:

Th. 104, 1. men, the world, cf. weorold, <b>VI a</b> Hú mihte ðæt gewyrðan in werþeóde (how in the world did it happen?), ðæt ðú ne gehýrde Hǽlendes miht? Andr. Kmbl. 1146; An. 573. ¶ Werðeóde glosses nixu, Wrt. Voc. ii. 114, 73