Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þeáw-fæst

(adj.)
Grammar
þeáw-fæst, adj.
Entry preview:

Wunige hé mid þeáwfæstumm mannum maneat cum bene moratis hominibus, L. Ecg. P. i. 10; Th. ii. 176, 23. gentle Sumum hé syleþ monna nlilde heortan, þeáwfæstne geþóht, Exon. Th. 299, 28; Crä. 109

þigen

(n.)
Grammar
þigen, e; f.
Entry preview:

Ben. 138, 14. Áwendan úrne swæcc fram unálýfedum, ðigenum, Homl. Th. ii. 374, 5

mylen

(n.)
Grammar
mylen, es; m.

A mill

Entry preview:

Ben. 127, 6. Se mylenham and se myln ðǽrtó, Cod. Dip. Kmbl. iii. 189, 10. Of Eádweardes mylne, 438, 26: 439, 2. Ne mylnum nis álýfed tó eornenne ( on Sunday ), Wulfst. 227, ll

ge-wascan

Entry preview:

Ben. 91, 10. Add

óþer-hwílen

(adj.)
Entry preview:

Ben. I. 92, 16. The passage seems imperfect, and perhaps aliquando has been read for aliquanto and óðer-hwíle should be read for óðer-hwílen. (?)

gát-hyrde

(n.)
Grammar
gát-hyrde, es; m.

A GOAT-HERDcaprārius

Entry preview:

heorde meolc ofer Martinus mæssedæg, and ǽr ðam his dǽl hwǽges, and anticcen of geáres geógoþe, gif he his heorde wel begýmeþ de caprario : caprārio convĕnt lac grĕgis sui post festum Sancti Martini, et antea pars sua mesguii, et caprĭcum annĭcŭlum, si bĕne

þá

Entry preview:

Add Be ðǽm wæs swíðe wel gecweden ðurh ðone wítgan ... ðǽ cwæð se wítga unde bene per prophetam dicitur, Past. 409, 33. <b>II,</b> add :-- Him þá etendum, Mk. 14, 22.

ono

(con.)

if

Entry preview:

if Ono nú ðæt wíf wel gedyrstgade si igitur bene praesumsit, Bd. 1, 27; S. 494, 19.

swinge

(n.)
Grammar
swinge, swynge (both forms occur in the Pastoral), an; f.
Entry preview:

Cwæþ him eác tó: ' Ic bende and swingan (vincula, verbera) ðrowade' . . . Ðá wæs Laurentius mid ðæs Apostoles swingum (flagellis) swíþe gebylded; cwom and eáwde mid hú miclum swingum (verberibus) hé ðreád wæs, Bd. 2, 6; S. 508, 12-24.

Linked entry: swynge

seonu-dolh

(n.)
Grammar
seonu-dolh, es; n.
Entry preview:

A wound of a sinew Benna weallaþ, seonodolg swátige. Andr. Kmbl. 2811; An. 1408

be-nídan

(v.)
Grammar
be-nídan, [ p. de To compel
Entry preview:

Mín sár (m)é benét tó segen dolor me compellit dicere, Angl. xi. 110.]

ge-þafung

Entry preview:

Ben. 57, 5.

frǽcne

(adj.)
Grammar
frǽcne, adj.

Grievousdiredangerousdīrusperīcŭlōsus

Entry preview:

Ben. 50, 10; Ps. Grn. ii. 149, 10. Ðæt hí ne þorftan in swá frǽcne síþfætt feran ne tam perīcŭlōsam peregrīnātiōnem adīre dēbērent, Bd. 1. 23; S. 485, 37

nón-gereord

(n.)
Grammar
nón-gereord, es; n.

A repast after the service of nones

Entry preview:

Ben. 74, 8

ge-rípian

(v.)
Grammar
ge-rípian, p. ode, ede; pp. od, ed [rípian to ripen]

To ripen, grow oldmātūrāri, sĕnescĕre

Entry preview:

Ben. 43

Linked entry: rípian

teóðung-ealdor

(n.)
Grammar
teóðung-ealdor, es; m.
Entry preview:

Ben. 46, 6-10: 137, 17-20. Cf. teóðung, II

þeów-boren

(adj.)
Grammar
þeów-boren, adj.
Entry preview:

Ben. 12, 13

be-hogian

(v.)
Entry preview:

Ben. 97, 14. ꝥ þá á

cos

Entry preview:

Ben. 114, 4. Syle mé sibbe coss, Hml. Th. ii. 422, 34. Cossas bassia, Wrt. Voc. ii. 94, 47: 12, 37: labra, An. Ox. 3180. Hé þá mǽdena onscunode, and forbeáh heora cossas, Hml. S. 35, 59. Add

latu

(n.)
Grammar
latu, e ; f.
Entry preview:

Ben. 55, 12. ' Álǽdað mé nú tó bútan late eówerne ealdor.' Hig clipodon þá þone cniht him raðe tó þe hira heáfodman wæs, Ælfc. T. Grn. 18, 17