fremfulnes
Entry preview:
Substitute: beneficence, benignity, action that profits another. v.fremfull, Beó him gegearewod eal mennisclic fremfulnes (-fullnyss, v.l.) omnis ei exhibeatur humanitas, R. Ben. 83, 18.
ge-íþan
Entry preview:
Take here Ic þé bidde ꝥ þú áríse, and wit þonne bégen biddan ꝥ God þysum wífe geýþe (gemiltsige, v. l. ), Gr. D. 216, 2. See next word
Linked entry: -íþan
glǽdan
Entry preview:
Labefacare agleddęgo, Txts. 111, 9. Cf. O. Sax. biglédda labefactat, Gall. 23
Linked entry: á-glǽdan
þorian
neádian
To be necessary
Entry preview:
To be necessary On cealdum eardum neódaþ (is neód, W. F.), ðæt ðæs reáfes máre sý, on hleówfæstum læs. Ðæs abbodes forsceáwung sceal beón be ðysum, hú ðæs neódige, R. Ben. 89, 6, 8
twigu
Entry preview:
A branch, twig Steola cauliculus, twigu ramunculus. Wrt. Voc. ii. 129, 84. Twigge ł telge (telgra, Rush.) ramus, Mt. Kmbl. Lind. 24, 32: Mk. Skt. Lind. 13, 28. Ðe tuigga palmes, Jn. Skt. Lind. 15, 6. Ða tuiggo (twigan late southern MS.) palmites, 15,
Linked entry: palm-twiga
a-lútan
To bend ⬩ incline ⬩ bend or bow down ⬩ procumbere
Entry preview:
To bend, incline, bend or bow down; procumbere Alútende he geseah procumbens vidit, Lk. Bos. 24, 12. He aleát to eorþan he bowed to the earth, Ælfc. T. 37, 8
beso-reádian
rubefacere
Entry preview:
To make a reddish purple; rubefacere Besoreáda ða rinda ealle útan make all the rinds on the outside a reddish purple [by soaking in chalybiate water?] L. M. 1, 47; Lchdm. ii. 116, 3
Linked entry: basu-reádian
micel-ǽte
Entry preview:
Ben. I. 61, 5 : 20, 14. Ne beó hé druncengeorn, ne beó hé tó slápol, ne beó hé tó micelǽte, Ll. Th. ii. 416, 15. Add
hring-boga
A serpent
Entry preview:
A serpent [from its being bent into coils (hring)], Beo. Th. 5115; B. 2561
ealgian
To defend ⬩ defendĕre
Entry preview:
Kmbl. 20; An. 10: Bec. Th. 2413; B. 1204: R. Ben. 64: 69
for-búgan
To bend from ⬩ pass by ⬩ decline ⬩ avoid ⬩ shun ⬩ eschew ⬩ recēdĕre ⬩ prætĕrīre ⬩ declīnāre ⬩ evītāre ⬩ devītāre
Entry preview:
Forbogen beón evītāri, App. Lit. Scint. Lye. (Orm. forrbuȝhenn to avoid, refuse.)
mór-heald
Entry preview:
Wǽron land heora lyfthelme beþeaht mearchofu mórheald, Cd. 145: Th. 181, 14; Exod. 61. = placed on a mountain slope, Wrt. Voc. ii. 147, 71, (?)
Linked entry: heald
betost
Best ⬩ optimus
Entry preview:
Best; optimus Nú is ófost betost, ðæt we þeódcyning ðǽr sceáwian now is speed best, that we may see there the great king, Beo. Th. 6007; B. 3007
díc
Entry preview:
Be gemǽre swá ðá ealdan díca beligcað, iii. 213, 6. Ðeós wyrt bið cenned on dícon and on hreódbeddon, Lch. i. 98, 13. Hé hét delfan þá eorðan swá ꝥ hors urnon embe ꝥ hús þurh þá dígelan díca, Hml.
ge-háda
Entry preview:
Beó þæslic wurðmynt gegearwod þám rihtgelýfedum úrum gehádum ( domesticis fidei ), R. Ben. 82, 1. Add
ge-staþolung
Entry preview:
Ǽlc endebyrdnes on mynstre sceal been ge-healden . . . be þæs abbodes gestaþelunge (at abbas constituent), R. Ben. 113, 23
bealdian
To be brave ⬩ bear oneself bravely ⬩ strenue vel fortiter se gerere
Entry preview:
To be brave, bear oneself bravely; strenue vel fortiter se gerere Swá bealdode bearn Ecgþeówes thus the son of Ecgtheow bore himself bravely, Beo. Th. 4360; B. 2177
wóh-bogen
Bent ⬩ crooked
Entry preview:
Bent, crooked Wyrm wóhbogen the crooked (cf. Job 26, 13) serpent, Beo. Th. 5646; B. 2827
gyfen
Ocean
Entry preview:
Ocean Ne on gyfenes grund not in ocean's bed [ground], Beo. Th. 2792, note; B. 1394