Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mylen-burna

(n.)
Grammar
mylen-burna, mylen-burne
Entry preview:

. ¶ as a place-name :-- Ðæt land æt Mylenburnan, C. D. ii. 114, 33 : vi. 131, 12

wenian

(v.)
Entry preview:

Add: to accustom oneself, be accustomed Hé ne stóp mid þý unbundenum fét ofer þá stówe þe hé ǽr wenede (gewnnude, v.l.) numquam postmodum solutum tetendit pedem ultra locum quo ligatum hunc tendere consueverat, Gr. D. 214, 14

on-willan

(v.)

to cause to boil; fig. to cause passion or emotion to be violent

Entry preview:

to cause to boil; fig. to cause passion or emotion to be violent Ðá wæs eft swá ǽr ealdfeónda níþ onwylleð then again as before hot waxed the hate of former foes, Exon. Th. 125, 30; Gú. 362

Linked entry: on-wyllan

hofding

(n.)
Grammar
hofding, es; m.

A chief, captain, principal, ringleader

Entry preview:

A chief, captain, principal, ringleader Rawulf eorl and Rogcer eorl wǽron hofdingas [cf. yldast tó ðam unreode, l. 13] æt ðisan unrǽde earl Ralph and earl Roger were ringleaders in this evil counsel, Chr. 1076; Erl. 213, 31

á-breóþan

(v.)
Entry preview:

Hí sume æt ðǽre neóde ábruðon, and fram ðám cynge gecyrdon, 1101; P. 237, 6. Ðæt se man ábreóðe on ǽlcere neóde náhtlíce ǽfre, Wlfst. 59, 12. God ús gescylde, ðæt wé ne ábreóðon on ðǽre fandunge, Hml. Th. i. 268, 11. Ábroþen degener, ignobilis, An.

Linked entries: a-broten á-broþenness

ge-wunelic

Entry preview:

Hé wolde offrian æfter Móyses ǽ þá gewunelican lác, Hml.

or-wíge

(adj.)
Grammar
or-wíge, adj.
Entry preview:

And mon mót feohtan orwíge, gif hé geméteþ óðerne æt his ǽwum wífe, betýnedum durum oððe under ánre reón, oððe æt his dehter ǽwum-borenre, oððe æt his swister, oððe æt his médder ðe wǽre tó ǽwum wífe forgifen his fæder, L.

Linked entries: -wíge on-wíge

for-sacan

renounceabandonforsake

Entry preview:

Mid árwurðnysse underfón þone þe hí ǽr forsócon, 26, 189. to decline to bear: Se lǽce wile dæt se untruma his lǽceseax gefréde ǽr hé hit geseó, for ðǽm hé wénð, gif hé hit ǽr geseó, ðæt hé hit wille forsacan ut secantem gladium sentiret aeger antequam

ÉST

(n.)
Grammar
ÉST, es; m: ést, e; f.

will, consent, grace, favour, liberality, munificence, bounty bĕnĕplăcĭtum, consensus, grātia, bĕnĕvŏlentia, mŭnĭfĭcentiadelicacies dēlĭciæ

Entry preview:

Éstas dēlĭciæ, Ælfc. Gr. 13; Som. 16, 16. Cyninga wist vel éstas dăpes, Ælfc. Gl. 65; Som. 69, 56; Wrt. Voc. 41, 13

nam-cúþ

(adj.)
Grammar
nam-cúþ, adj.

Having the name well-knowncelebratedfamousof noteof renown

Entry preview:

Twegen sacerdas ðe ǽr on lífe wǽron swíðe namcúþe, Homl. Th. ii. 342, 3. Heáhfæderas namcúþe weras ( the twelve patriarchs ), Ælfc. T. Grn. 5, 2: R. Ben. 33, 20.

ceáp-ealeðel

(n.)
Grammar
ceáp-ealeðel, -ealoþ,es; n.

an ale-housetaberna, popina, cervisiarium

Entry preview:

The ale-selling place, an ale-house; taberna, popina, cervisiarium Ne sceolon mæsse-preóstas æt ceáp-ealeðelum ne etan ne drincan mass-priests should not eat nor drink at ale-houses, L. E. I. 13; Th. ii. 410, 18

éd-wylm

(n.)
Grammar
éd-wylm, es; m. [= ád a funeral pile, wylm heat, fire]

Heat of fire, burning heat flammæ æstuatio

Entry preview:

Heat of fire, burning heat; flammæ æstuatio Se fǽcna gebroht hafaþ æt ðam édwylme ða ðe him oncleófiaþ the beguiler has brought into that burning heat those who cleave to him, Exon. 97 b; Th. 364, 19; Wal. 73

Linked entry: éd-

mitting

(n.)
Grammar
mitting, e; f.

A meeting

Entry preview:

Se mæssepreóst á singe twá mæssan æt ǽlcere mittinge, 614, 5

Linked entry: mitinc

norþ-healf

(n.)
Grammar
norþ-healf, e; f.

The north-sidethe north

Entry preview:

The north-side, the north Æt ðæs weofudes sídan ðe ys on norþhealfe ad latus altaris, quod respicit ad aquilonem, Lev. 1, 11 : Blickl. Homl. 209. 1 : Ps. 47, 2 : Ors. 1, 1; Swt. 12, 13 : Swt. 22, 13

brægd

(n.)

fraud

Entry preview:

æt mé leornedan leáse bregdas, Wlfst. 255, 15. Add

geár-gemynd

(n.)
Grammar
geár-gemynd, es; n.
Entry preview:

A yearly commemoration on the anniversary of a person's death Ðis is seó caritas þe Baldwine abbod hæfð geunnon his gebróðrum for Eádwardes sáwle, ꝥ is healf pund æt his geárgemynde tó fisce, Nap. 28. Tó mínon geárgemynde, ib

ge-leóhtan

(v.)
Entry preview:

Ic geann ðæs landes æt Rægene . . . ðám bisceope tó geleóhtenne I grant the land at Rayne to the bishop for the provision of lights for the church (cf. leóht-, weax-gescot), C. D. iii. 305, 4

ge-swógen

Entry preview:

Hé né gýmde nánes lenctenes fæstenes, ac began tó etenne; hé feóll þá æt þǽre forman snǽde under becc geswógen, Hml. S. 12, 63. þ hié sýn sóna geswógene, gif hié þone mete næbben, Lch. ii. 196, 10. Add

gold-smiþ

Entry preview:

'Ealle ðás goldsmiðas secgað þæt hí nǽfre ǽr swá clǽne gold, ne swá reád ne gesáwon,' Hml. Th. i. 64, 8. Add

tó-nemnan

Entry preview:

Þonne ðá fíf þing ealle gegædorade beóþ, ðonne beóþ hit eall án ðing, and ꝥ án þing biþ God; and hé biþ ánfeald un-tódǽled, þeáh hí ǽr on manig tónemned wǽre, Bt. 33, 2; F. 122, 19. Add