Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mistel

(n.)
Grammar
mistel, es;

basilmistletoe

Entry preview:

Genim ðás wyrte ðe man ocimum, and óðrum naman mistel nemneþ, Herb. 119, 1; Lchdm. i. 232, 11. Heó hafaþ leáf neáh swylce mistel, 137, 1; Lchdm. i. 254, 12. mistletoe Mistil viscus, Ep. Gl. 28 d, 21. Mistel, Wrt. Voc. ii. 123, 59

íren

(adj.)
Grammar
íren, adj.

iron

Entry preview:

hine hét áþenian on írenum bedde and hine cwicne hirstan he bade stretch him on an iron bed, and roast him alive, Shrn. 116, 2. Mid írenum gyrdum with iron rods, 115, 24 : Salm. Kmbl. 55; Sal. 28 : 942 ; Sal. 470.

un-wérig

(adj.)
Grammar
un-wérig, adj.

Not wearyfresh

Entry preview:

hét ðæt mon ðæt fæsten brǽce and on fuhte dæges and nihtes, simle án legie after óþerre unwérig cum alias aliis legiones dies noctesque succedere sine requie cogeret, Ors. 5, 11; Swt. 238, 9

ge-clystre

(n.)
Grammar
ge-clystre, es; n.
Entry preview:

eóde in þone wíngeard and gesomnode þá geclystru þára byrgena ... hét hine wringan þá feáwa geclystru þǽra byrgena, and of ðám ylcan geclystrum út áþýde lytelne dǽl wínes, 58, 9-20

gilpen

Entry preview:

Ðǽm gielpnan (gilpnan, v. l.) bið leófre ðæt secge on hine selfne gif hwæt gódes wát eligit arrogans bona de se jactari 217, 14

bísting

(n.)
Grammar
bísting, e; f.

Beestings

Entry preview:

Cúhyrde gebyreð, ꝥ hæbbe ealdre cú meolc .vii. niht syððan heó níge cealfod hæfð, and frymetlinge býstinge .xiiii. niht, Ll. Th. i. 438, 19

Linked entry: býsting

deófol-seóc

Entry preview:

deóflum bebeád ꝥ hié of deófolseócum mannum út férdon, Bl. H. 173, 28. Heó deófulseóce gehǽlde, Shrn. 31, 13. Gewitleáse, deófel*-*seóce inergumenos, i. amentes, An. Ox. 3057: larbatos, 4936. Add

wanung

Grammar
wanung, <b>. I</b> 3.
Entry preview:

becóm tó þám dæmme his sylfes wanunge ad defectus damna pervenit, Gr. D. 200, lo. Heó byð tó þám mǽstan gestreónum gehealdenu of þám lytlan woningum ad lucra maxima ex minimo damno servetur, 205, 9. Add

fléwsa

(n.)
Grammar
fléwsa, an; m. [flówan to flow]

A flowingfluxfluxus

Entry preview:

Heó ða fléwsan gewríþ it stops the flux, 128; Lchdm. i. 240, 5

mægen

Grammar
mægen, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Þæt eorðlice mægn þe þú hér samnast. . . eall þis mægn wát, þe hér tó gemóte cóm, þæt bín heáhsetl is þrymmes áfylled, Wlfst. 254, 13-18. v. full-, god-, heáfod-, helle-, níd-, stíþ-mægen

ge-héran

(v.)
Grammar
ge-héran, p. de; pp. ed

To hearaudīre

Entry preview:

To hear; audīre Ic ne sceal ǽfre gehéran ðære byrhtestan béman stefne I shall never hear the brightest trumpet's sound, Cd. 216; Th. 275, 14; Sat. 171 : 220; Th. 284, 27; Sat. 328.

ge-métan

(v.)
Entry preview:

I. trans. to meet with, come upon or across, fall in with -Ðá eóde furþor, oþ gemétte ðá graman gydena, Bt. 35, 6; F. 168, 24. Se here ætbærst. . . and gemǽtte se here ðá scipu of Eást-Englum, Chr. 992; P. 127, 17.

niþer-onwend

(adj.)
Grammar
niþer-onwend, adj.
Entry preview:

Down-turned hangode nyþeronwendum heáfde he hung head downwards, Gr. D. 24, 29

ofdúne-onwend

(adj.)
Grammar
ofdúne-onwend, adj.
Entry preview:

Turned downwards hangode ofdúneonwendum heáfde he hung head downwards, Gr. D. 24, 28

neoðane

(adv.)
Grammar
neoðane, adv.

Beneathbelow

Entry preview:

Beneath, below Hér is fýr micel ufan and neoþone, Cd. Th. 24, 8; Gen. 375. Ufane and neoþan, Met. 20, 141

sin-freá

(n.)
Grammar
sin-freá, an ; m.
Entry preview:

A perpetual lord, a husband Nǽnig nefne sinfreá none but her wedded lord, Beo. Th. 3873 ; B. 1934. Cf. sin-híwan

ealdor-dóm-scipe

(n.)
Grammar
ealdor-dóm-scipe, (?), es; m.
Entry preview:

Aldermanship Hér forðférde Ælfhere ealdorman, and féng Ælfríc tó þám ilcan ealdordómscipe (ealdormanscipe ?: ealdordóme, MS. E.), Chr. 983; P. 124, 35

be-lǽwan

(v.)
Grammar
be-lǽwan, p. -lǽwde; pp. -lǽwed; v. a.

To bewraybetraytradereprodere

Entry preview:

To bewray, betray; tradere, prodere Ðæt he hyne wolde belǽwan ut traderet eum Mt. Bos. 26, 15, 16. Heó hine belǽwde she betrayed him Jud. 16, 21. Ðæt Iohannes belǽwed wæs quod Ioannes traditus esset Mt. Bos. 4, 12

Linked entries: lǽwan be-lǽwing

ge-botl

(n.)
Grammar
ge-botl, es; n.
Entry preview:

A dwelling þá byrig geseah eall on óþre wísan gewend on óþre heó ǽr wæs, and þá gebotla (botla, v. l. ) geond þá byrig eall getimbrode on óþre wísan on óþre hí ǽr wǽron, Hml. S. 23, 511

Linked entry: botl

wyllen

(adj.)
Grammar
wyllen, adj.

Woollenof woolwoollen stuff

Entry preview:

Ne wyllenra hrægla breác, ac línenra ealra, Shrn. 93, 7 : 94, 28. Heó nǽfre línenum hræglum brúcan wolde, ac wyllenum, Bd. 4, 19; S. 588, 6. ¶ used substantively, woollen stuff Heó wyllen weorode, Homl. Skt. i. 20, 44: L. Edg.