Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

LEÓHT

(n.)
Grammar
LEÓHT, líht, es; n.

LIGHTa light

Entry preview:

Godes cyrcan mid leóhte and lácum gelóme gegrétan to visit God's church frequently with candles and offerings, Wulfst, 308, 28. Of ðissum leóhte álǽded de hac vita subtractus, Bd. 3, 20; S. 550, 23.

Linked entry: líht

forþ-gongan

(v.)
Grammar
forþ-gongan, part. -gongende; p. -geóng, pl. -geóngon; pp. -gongen

To go forthproceedprocēdĕrepræcēdĕre

Entry preview:

To go forth, proceed; procēdĕre, præcēdĕre Forþgongende going forth, Exon. 14 a; Th. 27, 5; Cri. 426: Bd. 1, 8; S. 479, 20: 1, 1;S. 474, 24. Forþgongendre yldo ævo præcēdente, 4, 19; S. 587, 32

felgan

(v.)
Grammar
felgan, ic felge, ðú filgst, filhst, he filgþ, filhþ, pl. felgaþ; p. fealg, fealh, pl. fulgon; pp. folgen

To stick tobetake oneself togo or come under, below or beneath anythingto go intoenter a placeto undergoinhærēresŭbīreināreintrāre

Entry preview:

To stick to, betake oneself to, go or come under, below or beneath anything, to go into, enter a place, to undergo; inhærēre, sŭbīre, ināre, intrāre Óþ he on fleáme fealh until he betook himself to flight, Ors. 4, 8; Bos. 89, 42.

Linked entry: ge-felgan

tó-gangan

(v.)
Grammar
tó-gangan, p. -géng; pp. -gangen.

to go in different directions,to partto go away,pass away

Entry preview:

to go in different directions, to part Æfter ðon ðe wit nú betweoh unc tógongenne (tógangne, Bd. M. 372, 3) beóþ postquam ab invicem digressi fuerimus, Bd. 4, 29; S. 607, 20. Ðá hié betwih him tógangen (-gangende. Bd.

Linked entry: tó-gán

scyte

Entry preview:

Add: the distance to which a shot will go Oþ ꝥ hé wæs fullneáh in ánes flánes scyte út fram þám lande pene ad unius sagit tae cursum a terra, Gr. D. 114, 34. v. fǽr-, wáse-scyte

snirian

(v.)
Grammar
snirian, (snerian?), snyrian; p. ede

To go quickly, hasten swift to make a quick turn, step out quickly

Entry preview:

To go quickly, hasten Brimwudu scynde, lagumearg snyrede tó hýðe Exon. Th. 182, 7; Gú. 1306. Snyredon ætsomne Beo. Th. 809; B. 402. Gesión brecan ofer bæðweg brimwudu snyrgan, sǽmearh plegan, wadan wǽgflotan Elen. Kmbl. 488; El. 244

Linked entries: snerian snyrian

efne

(int.)
Grammar
efne, interj.

Lo! behold! truly! indeeden, ecce, certe, prŏfecto

Entry preview:

Efne me God fultumeþ ecce Deus adjŭvat me, 53, 4: 54. 7: 86, 3: 118, 40: 138, 3

eofot

(n.)
Grammar
eofot, eofut, eofet, es; n.

A debt, crimedēbĭtum, culpa

Entry preview:

Godes ágen bearn, unscyldigne eofota gehwylces, héngon on heáne beám fæderas usse our fathers hung up God's own son on a high tree, guiltless of every crime, Elen. Kmbl. 846; El. 423

Linked entries: eofet ge-eofot

fór-sceótan

(v.)
Grammar
fór-sceótan, he -scýt, pl. -sceótaþ; p. -sceát, pl. -scuton; pp. -scoten

To shoot beforeanticipatecome beforepreventanticĭpāreprævĕnīre

Entry preview:

Mín God fórscýt [MS. forscytte] oððe fórestepþ me Deus meus prævĕniet me, Ps. Lamb. 58, 11

Linked entry: for-scyttan

scortness

(n.)
Grammar
scortness, e ; f.
Entry preview:

Wé habbaþ gesǽd on ðisre sceortnysse, hú God geswutelode ða sóðfæstan godspelleras, Homl. Skt. i. 15, 219

be-limp

(n.)
Grammar
be-limp, es; n.
Entry preview:

On horse hwítum sittan belimp gód getácnað, iii. 202, 28. Smyltum belimpum secundis successibus, An. Ox. 7, 170. Ǽlc þǽra dǽda þe gedón wæs on þæs cyninges belimpum. Hml. A. 95, 124. Belimp (-limpas. An. Ox. 388) eventus (acc. pl. ), Hpt.

ge-nípan

Entry preview:

Exod. 454' substitute Him ongén genáp atol ýða gewealc: ne þǽr ǽnig becwóm herges tó háme the horrid waves grew dark as they rolled on to meet them; not one of that host got back to his home, Exod. 454.

ge-tilian

(v.)
Entry preview:

Add: to gain, get by labour Ic geann ðæs landes ... mid ealre tylðe swá ðǽrtó getilod bið I grant the land ... with all the produce got from its cultivation, C. D. iii. 294, 8. Sceal gehwá him æteówian hwæt hé mid ðám punde geteolod hæfð, Hml.

hýr-mann

Entry preview:

Symle sceal gód scýrman his hýrmen scyrpan mid manunge, and him eác leánian be ðám ðe hý earnian, Angl. ix. 260, 22. Add

meox

Grammar
meox, [In 1. 6 after 'meox ?' insert: and swá ðeáh, gif þú his wel notast, hwæt bið wæstmbǽrre?]
Entry preview:

God áhefð of meohse ( de stercore) þone mann þe hé wile, O. E. Hml. i. 301, 26. Meoxa stercorum, An. Ox. 3331

niht-nihstig

Entry preview:

Gód wín þicgen hié and neahtnestige lapien on hunig, 12. ¶ on nihtnihstig after fasting a night :-- Syle drincan on mergene on nihtnihstig gódne bollan fulne, Lch. iii. 48, 15 : 50, 20: i. 82, 13: 84, 16. On nihtnistig (-nihstig, v. l. ), 76, 7.

yfel-sacian

(v.)
Entry preview:

Archiv xci. 190) Gé gehýrað hú hé Gode yfelsacað, Nap. 88. Hé gewunode ꝥ hé yfelsacode þæs ælmihtigan Godes mægnþrym majestatem Dei blasphemare consueverat , Gr. D. 289, 8: 290, 1.

wácness

(n.)
Grammar
wácness, e; f.

Meanness of conditionmean estatevilitas,

Entry preview:

Hwí forgifð God ðám wácum wyrtum swá fægerne wlite,... búton for ðan ðe wé sceolon mid wácnysse and sóðre eádmódnysse ða heofenlícan fægernysse geearnian, Homl. Th. ii. 464, 18.

Linked entry: wænys

sprytting

(n.)
Grammar
sprytting, e; f. (but pl. in -as in Ps. Lamb. 79, 12)

A sprigshootsproutplant

Entry preview:

Gescóp se ælmihtiga God eorðan and ealle eorðlíce spryttinga, Lchdm. iii. 234, 3. Hé ástrehte óþ flód his spryttingas extendit usque ad flumen propagines ejus, Ps. Lamb. 79, 12

ge-þafa

Entry preview:

Ball moncyn is ánmód-líce geþafa ꝥ God is fruma ealra góda Deum rerun omnium principem bonum esse communis humanorum conceptio probat animorum, Bt. 34, 2 ; F. 136, 1.