Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ceorung

Entry preview:

Ox. 4692. Gif ǽnig ongeán sumne hæfð ceorunge ( querelam ), Scint. 24, 3. Add

firen-full

a sinner

Entry preview:

Ox. 2005. Fyrenfulle flagitiasum, i. maculosum, 875. Fyrenfullum mándǽdum fagitiosis facinoribus, 2922; 917. Fyrnfullum, 4, 49. used substantively, a sinner: Geheald mé wið firenfulles folmum custodi me de manu peccatoris, Ps. Th. 139, 4.

cystig-ness

Entry preview:

Ox. 2576: munificentiae, 3833. Ꝥ wyrð hé ágeaf tó ðáre ceastre bóte. Ðæt folc wearð fagen his cystignissa, Ap. Th. 10, 10. Sé ðe him for Godes lufon bigwiste foresceáwað, þonne hǽfð hé méde his cystignysse æt Gode, Hml. Th. i. 514, 14.

forþ-fæderas

Entry preview:

Ox. 847. in an ecclesiastical sense Þára drohtnunge ic gesweotelige swá swá úre forþfæderas hit gesettan quorum (monachorum) conversationem, ut patrum edocet institutio, intimabo, R. Ben. 136, 29

geréf-scir

(n.)
Grammar
geréf-scir, or geréfscire.
Entry preview:

Ox. 1382. Hé is nú geréfscíre healdende in Rómebyrig in Romana civitate locum praefectorum servans, Gr. D. 193, 9. stewardship, v. ge-refa; III Hó is tó ágeldenne gescád his geréfscíran (uillicationis), R. Ben. I. 107, 16. Groefscire, Lk. L. 16, a.

ge-emnettan

(v.)
Entry preview:

Ox. 4262

grymetung

Grammar
grymetung, l. grymettung,
Entry preview:

Ox. 2388. Grymetunge rugitus (seueros ), 4378

grytt

(n.)
Grammar
grytt, es; n.
Entry preview:

Ox. 3872, boen glosses of Ald. 53, 28), ii. 83, 66

Linked entry: gryt

rest

Grammar
rest, [In Bl. H. 11, 16, 19 the word seems to be of the weak declension.]
Entry preview:

Ox. 2197. add Þín gást bið on heofonum, and þín rest ne losað nǽfre on worulde, Hml. S. 15, 67. Hé æfter þám gereordum ræste séceð, dýgle stówe under dúnscræfum, Pa. 36. Ðeáh þe þá rícestan hátan him reste gewyrcan of marmanstáne, Wlfst. 263, 2.

á-teorung

exhaustionfaintnesswearinesswasting awaydecayfailing

Entry preview:

Ox. 1270 : 5268. Þǽr is éce líf bútan áteorunge, Wlfst. 142, 28: Hml. S. 15, 218. Heó scínð búton ǽteorunge hire beorhtnysse, Hml. Th. i. 444, 2. Getácnað se móna áteorunge úre deádlicnysse, 154, 29

á-hwirfan

(v.)
Grammar
á-hwirfan, p. de
Entry preview:

Ox. 592. Áhwerfde deruta, i. eversa, Wrt. Voc. ii. 139, 6

Linked entries: á-hwerfan á-hwyrfan

ge-blódegian

(v.)
Entry preview:

Ox. 4251. Ásleah .1111. scearpan mid brande; geblódga ðone brand, Lch. iii. 52, 2. Mid wunde hí geblódigian, Hml. Th. ii. 88, 24. Geblódgad cruentata, i. sanguinolenta, sanguinata, sanguined, Wrt.

hand-bred

Entry preview:

Ox. 1549. Handbrede palmula, Germ. 399, 462. Ástrehtum handbredum tó heofenlicum rodore, Hml. Th. ii. 138, 10. Úpáwendum handbredum wiþ þæs heofones weard, Hml. S. 26, 118.

hildan

(v.)

to bendincline

Entry preview:

Ox. 2105. intrans.

Linked entries: hyldan heldan -hilde

notu

Entry preview:

Ox. 7, 353. add: occupation, or work, as properly pertaining or assigned to a person Notu ministerium, Chrd. 52, 24 : 13, 21. Hit mínra þegna . lii. tó loman gerénode þæt hié mec ǽnigre note nytte beón ne meahton (inutiles fecit), Nar. 15, 27.

rúmlíce

(adv.)
Entry preview:

Ox. 591. Hé rúmlícor lǽrde and manode þone ortreówan bróðor diffidentem fratrem latius admonuit, Gr. D. 160, 17. Ic wilnige ꝥ ic rúmlícor ( largius ) geleornige ꝥ mægn þára teára, 244, 21.

á-cuman

(v.)
Entry preview:

Ox. 7, 314. Ácuman costnunge, ceáste, módleáste, graman, Hml. Th. i. 4, 8: Hml. S. 7, 243: 9, 125: Hml. A. 100, 266. Úre ceaster is þearfende and ne mæg ðíne æðelborennesse ácuman, Ap. Th. 9, 8.

boga

an archa vault

Entry preview:

Ox. 511) arcuum fornicibus (of an aqueduct, v. Ald. 8, 32), Wrt. Voc. ii. 76, 3 : 37, 1. bow (as in saddle-bow): Boga antena, Wrt. Voc. ii. 100, 33: 6, 65. loc jugum, boga antena, iocsticca obicula, i. 16, 32.

dihtan

Entry preview:

Ox. 17, 1. On þá wísan þe se abbod dyht (diht, v. l.) prout abba disposuerit, R. Ben. 125, 10. Wé andbidodon ðín þæt þú ús þæs mynstres gebytlu dihtan ( disponere ) sceoldest, Hml. Th. ii. 172, 23.

ge-sǽlignes

Entry preview:

Ox. 2582 : prosperis successibus, i. fortunis, 3995 : 4260. happiness, good fortune, happy estate, v. gesǽlig; II. of persons Ðyncð him ðæt hié wiellen ácuelan for ðǽre medtrymnesse ðæs óðres gesǽlignesse (felicitatis), Past. 231, 21.

Linked entry: sǽligness