ge-stregdan
Entry preview:
to strew, scatter; — Tuiggo hiá ge[s]trédon (strægdun, R.) ł legdon on weg ramos sternebant in via, Mt. L. 21, 8. Þá gestródnan vel tóstencte dispersae, i. distribute. Wrt. Voc. ii. 140, 70. Reste mid wyrtgemengnessum gestréded, Wlfst. 263, 6. in special
hæcce
Entry preview:
þǽre
grút
Entry preview:
Take these under <b>grút;</b> gen. <b>grýt</b> (?), <b>grút</b> (?); dat. <b>grýt, grút;</b> f. and add Grút far, Wrt. Voc. ii. 39, 76. Gruiit ( = grýt (?), grút (?)) pollinis, 117, 64. Clam wiþ þon; þá
æfstnung
- Hpt. Gl. 436, 32
- MS. v. Angl. vi. 99 )
costnung,
Entry preview:
1. costnung, cf. An. Ox. 1260
-líc
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
fóre-gewítnys
False witness ⬩ falsum testĭmōnium
Entry preview:
False witness; falsum testĭmōnium Ðæt heora ǽnig on fóre-gewítnysse sý quod eōrum ălĭquis in falso testĭmōnium sit, L. Ath. i. 10; Wilk. 58, 22; Lambd. 49, 12, = wóhre gewítnesse, Th. i. 204, 23;
fylst
he fills
Entry preview:
he fills, Ps. Spl. 144, 17: 102, 5;
ge-bǽran
To bear one's self ⬩ behave or conduct one's self ⬩ se gerere
Entry preview:
To bear one's self, behave or conduct one's self; se gerere Ne gefrægn ic ða mǽgþe sél gebǽran never have I heard of the tribe bearing themselves better, Beo. Th. 2029; B. 1012 : 5640; B. 2824 : Fins. Th. 77; Fin. 38. Ne scule gé wið hine gebǽran swá
Linked entry: bǽran
ge-bærnan
To burn ⬩ ūrĕre
Entry preview:
To burn; ūrĕre Ne ðé sunne on dæge gebærne per diem sol non ūret te, Ps. Th. 120, 6
Linked entries: ge-bærd-stán gebærn-lím ge-bernan
dyxsas
Entry preview:
of disc
wist
subsistence ⬩ sustenance ⬩ food ⬩ provisions ⬩ dainty food ⬩ a feast ⬩ eating ⬩ feasting
Entry preview:
being. Similar entries v. æt-, ed-, gador-, gegador-, hús-, los-, mid-, neáh-, on-, sam-, stede-wist. subsistence Wist vel anleofa stips, Wrt. Voc. i. 17, 8. Wiste stipis, Anglia xiii. 36, 348. sustenance, food, provisions Næs ðǽr hláfes wist, ne wæteres
wiþer-weard
contrary ⬩ adverse ⬩ hostile ⬩ adversary ⬩ enemy ⬩ opponent ⬩ fiend ⬩ hostile to rightful authority ⬩ rebel ⬩ opposed to what is right ⬩ arrogant ⬩ perverse ⬩ depraved ⬩ reprobate ⬩ false ⬩ heretic ⬩ apocryphal ⬩ opposed to the good or pleasure of anything ⬩ unfavourable ⬩ adverse ⬩ hurtful ⬩ pernicious ⬩ disagreeable ⬩ contrary ⬩ opposite
Entry preview:
of direction, contrary Him wæs wiðerweard (-word, Lind., Rush.) wind erat ventus contrarius eis, Mk. Skt. 6, 48: Mt. Kmbl. Lind. 14, 24. Wiþerward wind ástígeþ ... ástigon wiþerwarde windas, Bd. 3, 15; S. 541, 33, 39. of hostility or conflict, adverse
Linked entries: wiþer-word wiþerweard-líc wiþerweard-ness wiþer-wierde wiþer-word
cyt-wér
Entry preview:
and N. E. D. kit
drosna
Entry preview:
O. L. Ger. drósnon) Of fenne drósnan de luto faecis, Ps. L. 39, 3. Fex, i. virus vel drósna, Wrt. Voc. ii. 148, 50. Drósne, Ps. Srt. 74, 9
ge-stapan
ge-þicgan
Entry preview:
Add: to take and keep as one's own, receive Gyf hine mǽte ꝥ hé hebbe gyldene beág, ꝥ byð ꝥ hé geþihð heálicne ealdordóm, Lch. iii. 170, 23. Hé landriht geþah he became entitled to the same rights as a native of the country in which he had settled, became
ge-feaxe
Entry preview:
Cf. ge-hǽre
here-pæþ
Entry preview:
Add: On ðá strét; andlang strét. . . on ðone herepað; of ðám herepað . . . on ðá strét; of ðǽre stréte, C. D. iv. 49, 6-13. For weg see C. D. iii. 414, 23 infra] Þanon súþ tó þane herepade (to the lawepathe,later version; ad illam legalem semitam, Latin
Linked entry: her-pæþ