mere-strengu
Strength in the sea ⬩ strength for swimming
Entry preview:
Strength in the sea, strength for swimming Ic merestrengo máran áhte, earfeþo on ýðum, ðonne ǽnig óðer man, Beo. Th. 1070; B. 533
ge-healden
Satisfied
Entry preview:
Satisfied Beó gehealden on ðínum gecynde ðonne hæfst ðú genóh be satisfied in thy kind, then hast thou enough, Kmbl. Sal. 264, 21
Linked entry: -healden
swát-fáh
Entry preview:
Swátfáh syrce, Beo. Th. 2226; B. 1111
wundor-smiþ
A smith who makes wonderful things ⬩ who works by wondrous art
Entry preview:
A smith who makes wonderful things or who works by wondrous art Gylden hilt.... enta ǽrgeweorc,... wundorsmiþa geweorc, Beo. Th. 3366; B. 1681
ge-unrótian
Entry preview:
To sadden, grieve Beó se man ongeán gelǽd for mínum leófan Iuliane, nelle ic hine geunrótian on ǽnigum þincge, Hml. S. 4, 295
Linked entry: un-rótian
wæl-seax
A war-knife ⬩ a sword or dagger used in fight
Entry preview:
A war-knife, a sword or dagger used in fight Hé wælseaxe gebrǽd, ðæt hé on byrnan wæg, Beo. Th. 5400;B. 2703
gryre-líc
horrible, terrible
Entry preview:
Kmbl. 3101; An. 1553: Exon. 108b; Th. 415, 27; Rä. 24; 3: Beo. Th. 2886; B. 1441: 4278;B. 2136
wíg-fruma
A leader in war ⬩ a chieftain
Entry preview:
A leader in war, a chieftain Wígfruma ( Hroth-gar ), Beo. Th. 1332; B. 664. Æfter wígfrumian after the chieftain's death 4514; B. 2261
feówertig-líc
Of or belonging to forty ⬩ quadrāgēnārius
Entry preview:
Of or belonging to forty; quadrāgēnārius He bebeád ðæt feówertiglíce fæsten healden beón jejūenium quadrāginta diērum observāri præcēpit, Bd. 3, 8; S. 531, 10. Ealle tíd ðæs feówertiglícan fæstenes tōtum quadrāgēsĭmæ tempus, 3, 23; S. 554, 31
ge-screope
Fit for, apt ⬩ aptus
Entry preview:
Fit for, apt; aptus Fela óðera gescreopa and gesynto he oncneów heofonlíce him forgifen beón alia commoda et prospera cælitus sibi fuisse data intellexit, Bd. 4, 22; S. 592, 20: Bd. 4, 19; S. 589, 42, note
wése
Entry preview:
Soaked, moist with soaking Sý crocca ásett on eorþan, and ðás wyrta sýn gedón innan ðam croccan; onuppan ðám sý gedón wǽta, ðæt hí þearle wel wése beón, Lchdm. iii. 292, 6. v. wós, and preceding word
for-lǽting
leaving ⬩ quitting ⬩ leaving off ⬩ intermission
Entry preview:
leaving, quitting, Similar entries v. for-lǽtan, VI 2 a Gif þú gesihst beón fleón on húse þínum forlǽtincge getácnaþ, Lch. iii. 214, 9. leaving off, intermission Búton forlǽtincge sine intermissione, Angl. xiii. 439, 1049: 444, 1121
Linked entry: -lǽting
ge-seáw
Entry preview:
Add: Full of moisture, soaked Nim þæs eceddrences swá mycel swá þé þince, dó rædic on ꝥ seáw þæs drinces, lǽt beón nihterne on, syle on morgenne . . . þæne rædic swá geseáwne tó þicganne, Lch. ii. 286, 12
untrum-hád
Entry preview:
An infirm condition Þætte ánum untrum háde (untrunium hÁde, v.l.) wæs forgyfen, for hwan ne sceat ꝥ eallum wífum beón forgyfen quod uni personae infirmanti conceditur, cur non concedatur cunctis mulitribus ?, Bd. I. 27; Sch. 83, 12
ge-beótian
Entry preview:
Ne mæg ꝥ beón leás ꝥ God gebeótode tó þám unrihtwísum mannum falsum non erit quod minatus est Deus, Gr. D. 334. II. Hé geendode þæt hé lange tó þǽm áwergdum gástum gebeótod hæfde, Bl. H. 83, 26. Add
full-fylgan
Entry preview:
Hí beóð þæs wel wyrðe, þæt deófol openlíce fandige hwá him fullfyligean wille, Wlfst. 95, 19
ge-lenge
Entry preview:
Wel is eác tó warnianne ꝥ man wite ꝥ hý ( the bride and bridegroom ) þurh mǽgsibbe tó gelænge ne beón, Ll. Th. i. 256, 10. [Cf. O. H. Ger. ge-lang affinis; ge-lengida affinitas.? v. líc-gelenge(?). Add
swǽsness
Entry preview:
Add: — Hwǽr beóð ðá éstfullan swǽsnessa, and ðá líðan liffetunga ðe hine forlǽddon ǽror, Hex. 50, 27. Ðá byrðeras synd ólǽcunga lyffetyndra geférena þe mid ólǽcunge and geǽttredum swǽsnyssum þone synfullan tihtað and heriað, Hml. Th. i. 492, 29
mann-cyst
Entry preview:
Manly virtue Healdan wé þæt mid gódum dǽdum and mid æðelum mancystum, þæt wé beón gódum mannum gelíce in ðám mægenum þé wé dón magon, and in ðám dǽdum þe wé þurhteón magon, Verc. Först. 169. Cf. gum-cyst
Linked entry: cyst
æt-ferian
To carry out ⬩ take'away ⬩ bear away ⬩ auferre
Entry preview:
To carry out, take'away, bear away; auferre Ic ðæt hilt feóndum ætferede I bore the hilt away from the foes, Beo. Th. 3342; B. 1669