Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fealgian

(v.)
Grammar
fealgian, p. ode

To fallowbreak-upland

Entry preview:

To fallow, break-up land Me mæig on sumera fealgian, myxendincgan út dragan, Angl. ix. 261, 8. v. Andrews' Old English Manor, p. 260, n. 4

swíþrian

(v.)
Entry preview:

Word unrihtwísra swýðradon ofer ús uerba iniquorum praeualuerunt super nos, Ps. L. 64, 4. Swýrian prevalere, R. Ben. I. 59, 14. Swýðrenda, prevalens, 12, 16. Add

nytweorþ-ness

(n.)
Grammar
nytweorþ-ness, <b>(nytwirð-ness),</b> e; f.

Usefulnessutility

Entry preview:

Hwæt wyrcst ðú ús nytwyrðnesse quid operaris tu nobis utilitatis, Coll. Monast. Th. 27, 25

tó-ferian

(v.)
Grammar
tó-ferian, p. ede

To carry in different directionsdiffeneto removeget rid ofto put offto digestdigerere

Entry preview:

To carry in different directions; diffene. to remove, get rid of Hit ðæt sár tófereþ, Lchdm. i. 114, 3: 108, 8: 130, 19: 190, 8. to put off Swá oft gebiddende ná raþe beóþ gehýrede úre ús dǽda on eágum wé tóforan settan ðæt ðæt sylfe ðæt wé synd tóferede

ge-þýdan

(v.)
Grammar
ge-þýdan, p. de; pp. ed

To joinassociatesŏciāre

Entry preview:

Us is swíðe mycel nédþearf ðæt we us geþýdon to úrum hálgum gebedum there is very great need for us to betake ourselves to our holy prayers, Blickl. Homl. 133, 8. Wit sceoldan beón tosamne geþýdde we had to be joined together, Shrn. 39, 19.

Linked entry: ge-þeódan

wlitigian

(v.)
Grammar
wlitigian, p. ode.

to make beautifulto grow beautiful

Entry preview:

Fyl nú ða frurnsprǽce, wlitega ðíne wordcwidas (give glorious effect to eny words), and ðín wuldor ús gecýð, 188, 9; Az. 43. Wlitiga ðínne wordcwyde and ðín wuldor on ús gecýð, Cd. Th. 236, 26; Dan. 327.

ǽðe-líc

(adj.)
Grammar
ǽðe-líc, adj. [ǽðe = eáðe easy; adj. líc like]

Easyfacilis

Entry preview:

Easy; facilis Gif ðú ne wilt us geþafian in swá ǽðelícum þinge si non vis assentire nobis in tam facili causa, Bd. 2, 5; S. 507, 26

Linked entry: eáðelíc

for-brict

(v.)
Grammar
for-brict, for-brícan (?); p. te

To use upconsumedestroy

Entry preview:

To use up, consume, destroy Mid þissum wǽpnum beóð ǽlce uncysta forbrícte (-brítte?) and mid þyssum andlyfenum bið ǽlc mægen geféd, Ll. Th. ii. 404, 5. Substitute:

ge-hæft

(n.)
Grammar
ge-hæft, e; f.
Entry preview:

A taking captive Sé þe ne sealde ús on gehæfte ł tó fæncge tóðum heora qui non dedit nos in captionem dentibus eorum, Ps. L. 123, 6

ge-fædlic

(adj.)
Grammar
ge-fædlic, adj.
Entry preview:

Suitable, proper Wé habbað medomlíce þás þing gehrepod; hit þingð ús gefædlic ꝥ wé rúmlícor þás gerénu átrahtnion, Angl. viii. 324, 6: 337, 6: Wlfst. 245, 19

Linked entry: -fædlic

sóft-ness

Entry preview:

Gif wé lufiað þá sceortan sóftnysse and þá hwílwendlican lustas tó ðan swíðe þæt hí ús gebringan tó ðám écan pínungum, Hml. Th. i. 164, 10. Add

tó-feng

(n.)
Grammar
tó-feng, (?: but cf. the expression fón tó), es; m.

Taking,seizure

Entry preview:

Taking, seizure Se ðe ne sealde ús on gehæfte ł tófæncge (tó fæncge ?) tóðum heora qui non dedit nos in captionem dentibus eorum. Ps. Lamb. 123, 6

giongra

(n.)
Grammar
giongra, an; m.

A vassalfollowerattendantasseclasectātor

Entry preview:

A vassal, follower, attendant; assecla, sectātor Móton we hie us to giongrum habban we may have them as our vassals, Cd. 21; Th. 26, 16; Gen. 407

sceþþend

(n.)
Grammar
sceþþend, es; m.
Entry preview:

One who harms, a foe, adversary His áras ús gescildaþ wið sceþþendra earhfarum, Exon. 47, 27; Cri. 761: 126, 23; Gú. 375. Sceþþendum adversaris, Rtl. 113, 40

ge-spédan

Entry preview:

Gespéd ł gesundful síðfæt hé dǽþ ús prosperum iter faciet nobis, Ps. L. 67, 20. Seó hǽl wearð gespéd on Iudan handum. Hml. S. 25, 286. Add

heáh-mód

Entry preview:

Add: high-spirited Hú þá wihte (a cock and a hen) mid ús heáhmóde (heán-, MS. ; but cf. wrǽtlice twá, 1) twá hátne sindon, Rä. 43, 17

wilde

(adj.)
Entry preview:

powerful Ac ꝥ is bedeóhlod ús hweþer þá wyldre wǽre in Stephane and þone sigor áhte sed quid in eo vicerit nos latet, Gr. D. 320, 24

a-standan

(v.)
Grammar
a-standan, p. -stód, pl. -stódon; pp. -standen.

to stand upget uprise upriseexsurgereresurgeresurgereto insistpersistcontinuepersistereinstare

Entry preview:

to stand up, get up, rise up, rise; exsurgere, resurgere, surgere Ðá astód he semninga exsurrexit repente, Bd. 2, 9 ; S. 511, 20. He up astandeþ of slǽpe he rises up from sleep, Exon. 96 a ; Th. 358, 4 ; Pa, 40.

Linked entry: a-stód

teón

(v.)
Grammar
teón, p. teóde.
Entry preview:

Se ðe ús ðis líf tióde he that framed for us this life, Met. 20, 131. Waldend him ðæt wíte teóde, Exon. Th. 336, 4; Gn.

be-sáwan

Entry preview:

Ðá leahtras þe deófol besǽwð on ús (cf. O. E. Homl. i. 107, 17), Hml. S. 16, 376. Sǽd on eorðan besáwen, Hml. Th. i. 184, 34. Add