Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-wendedlicness

(n.)
Grammar
á-wendedlicness, e; f.

Changeablenessmutability

Entry preview:

Changeableness, mutability Ǽlc gesceaft is ýdelnesse underðeód, þæt is, áwendedlicnysse, for ðan ðe hí beóð áwende fram brosnunge tó unbrosnunge, Hm. Th. ii. 206, 1

Linked entry: -wendedlícness

clam

(n.)
Entry preview:

Æfter þǽm bendum his deáþes and æfter þǽm clammum helle þeóstra, Bl. H. 83, 22. Dryhten gescylde ús wiþ þá écan clammas, Wlfst. 226, 9. a bond, pledge Clam oððe wed clasma (v. mál in Dict. ), Wrt. Voc. ii. 21, 2

for-dilgian

(v.)
Grammar
for-dilgian, l. for-dílgian,
Entry preview:

Swá þæt hý þonne on ðǽm hálgum dagum fordíligen þæt hý ǽr on óþrum tídum mid gémeléste forléton omnes negligentias suas aliorum temporum his diebus sanctis diluere, R. Ben. 76, 6.

un-sorh

(adj.)
Grammar
un-sorh, adj.

Without carewithout anxietysecure

Entry preview:

Without care, without anxiety, secure Ðá ongeat hé þæt ðǽr wæs godcundlíc mægen ondweard, and hé ðære mildheortnesse unsorh ábád, Blickl. Homl. 217, 29

Eáster-gewuna

(n.)
Grammar
Eáster-gewuna, an; m.
Entry preview:

An Easter custom Hé tó þám mynstre férde on þǽre ylcan tíde þe heora Eástergewuna wǽron (wæs ?) tógædere becuman, Hml. S. 23 b, 643

Linked entry: ge-wuna

ed-staþelian

(v.)
Entry preview:

Beó sé áwirged þe ǽfre gedó [þæt man?] edstaðelige þás burh Hiericho maledictus vir, qui suscitaverit et aedificaverit urbem Iericho, Jos. 6, 26. Add

feald

Grammar
feald, (?)
Entry preview:

Lyt muneca wæs on feáwum stówum þe be rihtum regule lifdon; næs þæt ná fealdre (manigfealdre ?) þonne on áre stówe, Lch. iii. 438, 22

fiþerling

(n.)
Grammar
fiþerling, es; m.

A quarter

Entry preview:

A quarter Quadrans, ꝥ ys fyðerlinc . . . quadrans byð se feórða dǽl þǽra þinga þe man mæg rihtlíce tðdǽlan on feówer, Angl. Viii. 298, 10

forþ-weardness

(n.)
Grammar
forþ-weardness, e; f.
Entry preview:

Progress, growth in excellence Se níðfulla mæssepreóst ne mihte wiðstandan þæs hálgan weres forðweardnesse and gódum weorcum ( ejus profectibus obviare ), Gr. D. 117, 19

Fríg-dæg

Grammar
Fríg-dæg, Fríge-dæg.
Entry preview:

Þæs Friándæges (cf. O.Frs. Frigendei) sexta feria, R. Ben. I. 43, 12. Add

for-néþan

(v.)
Grammar
for-néþan, p. de (reflex.)
Entry preview:

To risk one's life Him leófre wæs þæt hié hié seolfe fornéðdon þonne hié þá iermþo leng þrowedon, Ors. 5, 3; S. 222, 1

frófor-gást

Entry preview:

Se þridda hád is on þǽre hálgan þrynnysse se Hálga Fróforgást, Hml. A. 1, 13. Fæder and Sunu and Frófergást, Wlfst. 73, 5. Add

getæl-wís

(adj.)
Grammar
getæl-wís, adj.
Entry preview:

Gl. 207, 40. þæs geáres dagas þe getelwíse witan nemniað Solaris annus, Angl. viii. 316, 45

glæd-scipe

Entry preview:

Þæt wé magon cuman tó þám eásterlican dæge þe aa byð mid fullum glædscipe and wynsumnysse and écere blisse, Angl. viii. 323, 40. Add

lyre-wrenc

(n.)
Grammar
lyre-wrenc, es; m.
Entry preview:

A trick that causes damage or loss Lá, hwí ne mót ic habban þæt ic mé sylf beget mid mínum lyrewrencum ?, Verc. Först. 168

stór

Entry preview:

Ná beóþ borene leóhta on þǽre nihte, ac stór (incensum) ꝥ án, 425, 857. Add: —

sulphor

(n.)
Entry preview:

sulphur On þǽre ylcan scíre Sicilian landes is án byrnende munt (Etna) onǽled mid sulphore, ꝥ is swæfel on Englisc, Hml. S. 8, 219

tó-cirran

Entry preview:

Hí mid áþum fryþ gefæstnodon on þǽre stówe þe genemned is æt Eámótum ... and syþþan mid sibbe tócyrdon, Chr. 926; P. 107, 26. Add

þigen

Entry preview:

Add Þæs hálgan húsles þigene underfón, Angl. xii. 514, 6. Ofet hine fédde, and wudehunig, and óðre wáclice ðigena, Hml. Th. i. 352, 8

þridda

Grammar
þridda, I.
Entry preview:

add: one in every three: — Ælfstán aƀƀ begeat . . . ꝥ him gewearð se þridda penig of þǽre tolne on Sandwíc, C. D. iv. 56, 30